kan politiet ta seg inn på min private fest og filme?

Hei

Politiet har rett til å ta seg inn i private hjem, på private arrangement, leide lokaler osv. 

Det følger av politilioven § 7 at politiet kan gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser, for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet, eller for å avverge eller stanse lovbrudd.

Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert.

I tillegg kan politiet i noen tilfeller ta seg inn for å ransake. Reglene om ransaking finnes i straffeprosesslovens kapittel 15. Innledningen til straffeprosessloven § 192 lyder slik: "Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans bolig, rom eller oppbevaringssted".

Med "skjellig grunn mistenkes" forstås at det må foreligge sannsynlighetsovervekt for at en person er skyldig i en nærmere angitt forbrytelse. Det kreves altså mer enn 50% sannsynlighet for at man har rett gjerningsmann; at denne har utvist nødvendig skyld etter straffebudet; og at forholdet rammes av en straffebestemmelse.

I § 197 finner du hovedregelen om at ransaking uten vedkommendes skriftlige samtykke bare kan skje etter beslutning av retten. Men det er noen unntak fra dette, og det er der det er "fare ved opphold". Kort fortalt betyr det at i situasjoner der man er nødt til å foreta ransakingen med en gang, f.eks. fordi det er fare for at gjerningsmannen stikker av eller ødelegger bevis, kan man gjennomføre en ransaking uten å gi beskjed til huseier, og uten at retten først har besluttet det.

I Covid-19 forskriften § 13a første ledd bokstav a fremgår det at det ikke er lov til å ha private sammenkomster innendørs hvor mer enn 10 personer samles (det er unntak for barn som er i samme kohort). I forskriftens § 24 fremgår det videre at forsettlig eller grov uaktsom overtredelse av forskriften straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. Se straffeloven § 23 andre ledd for beskrivelse av hva som menes med grov uaktsomhet. 

Som du ser kan brudd på forskriftens regler om antall gjester medføre frihetsstraff (fengsel). Vilkårene for ransaking er derfor oppfylt dersom det er mer enn 50 % sannsynlig at det er mer enn 10 mennesker samlet innendørs på fest. Politiet kan derfor ta seg inn i boligen uten tillatelse i en slik situasjon.

Politiet kan også filme uten tillatelse feks for å skaffe seg bevis i en straffesak. 

Hvis det oppholder seg folk utenfor lokalet som er en del av "arrangementet/festen" kan politiet be de gå inn, slik at de får bedre oversikt over hvor mange og hvem som deltar på arrangementet. 

Det er ikke forbudt for politiet å avhøre en beruset person, men det er i straffeprosessloven og påtaleinstruksen oppstilt bestemte krav til avhør av mistenkte. Ifølge straffeprosessloven § 232 skal mistenkte i forkant av avhøret gjøres kjent med hva saken gjelder og at vedkommende ikke har plikt til å forklare seg. Etter påtaleinstruksen § 8-1 skal mistenke gjøres kjent med at vedkommende har rett til å la seg bistå av en forsvarer etter eget valg under politiets avhør, og generelt på ethvert trinn av saken. 

Det er imidlertid forskjell på en samtale mellom politiet og deltagere på en fest og ett formelt avhør. Forskjellen på et avhør og en vanlig samtale er at avhør er litt mer formelle, og både du og politiet må forholde dere til en del lover og regler. Alle som blir innkalt til avhør har plikt til å møte hos politiet, men det er ingen som har plikt til å forklare seg for politiet. Det kan du lese mer om her. Når du blir avhørt av politiet er du enten fornærmet, vitne, mistenkt eller siktet i saken. Skillet mellom om du er mistenkt eller siktet kan være litt vanskelig å forstå, men det avhenger blant annet av om politiet har pågrepet deg, ransaket hos deg eller beslaglagt noe fra deg. Hvis du er mistenkt eller siktet i en sak skal politiet informere deg om at du har rett til å ikke forklare deg. Politiet skal vite hvem du er og du skal vite hva du skal avhøres om. Når du kommer i avhør må politiet være helt sikre på at du er den du utgir deg for å være. Derfor blir du som regel bedt om å vise legitimasjon eller spurt om navn, fødselsdato og andre kontaktopplysninger i starten av avhøret. Før den som skal avhøre deg fra politiet begynner å stille spørsmål om saken, skal du få en del informasjon. Hvilken informasjon politiet gir deg avhenger av om du er vitne, fornærmet, mistenkt eller siktet. 

Hilsen juristen, ung.no