Politiet kan stanse def hvis de mistenker deg for å ha gjort noe straffbart, hvis du er under 18 år og politiet er bekymra for deg eller hvis du er et sted hvor det kan bli uroligheter og politiet trenger å få oversikt over situasjonen.

Hva kan politiet spørre om?

Du har plikt til å opplyse om ditt riktige navn, fødselsdato og adresse hvis politiet spør. Du har ikke plikt til å opplyse mer enn dette. Ingen har plikt til å bære legitimasjon i Norge.

Politiet kan be om eller lete etter legitimasjon hvis du nekter å oppgi navn, hvis du oppgir falsk navn, eller hvis du er utenlandsk statsborger.

Selv om ikke du har plikt til det, er det ofte lurt å svare på spørsmål fordi det kan hindre misforståelser.

Kan politiet sjekke sekken eller lommene dine?

Politiet kan sjekke sekken eller lommene dine hvis de mistenker deg for noe straffbart, hvis de tror du har med deg farlige gjenstander, eller hvis du nekter å oppgi personalia.

Politiet kan også ta fra deg farlige eller ulovlige gjenstander, eller gjenstander og verdier som er knyttet til en straffbar handling.

Hva må politiet opplyse om?

  • Tjenestenummer, men ikke navnet. Tjenestenummer skal bæres synlig på uniformen, eller på politiskiltet hvis politiet er i sivil.

  • Hva du er mistenkt for - hvis du er mistenkt for noe.

  • Hvorfor de tar kontakt med deg, hvis de har mulighet til det.

Hva kan politiet pålegge deg å gjøre?

  • Politiet kan gi pålegg når det er nødvendig for å ivareta ro og sikkerhet. De kan pålegge deg å bli på stedet, forlate stedet eller slutte med en aktivitet.

  • Du plikter å følge pålegget selv om du er uenig. Bryter du pålegget kan du få bot.

  • Hvis du er uenig, kan du klage til politiet etterpå.

Hvis du er under 15 år

Hvis du er under 15 år kan du ikke straffes. Politiet kan likevel etterforske om du har gjort noe ulovlig.

Du kan ikke bli arrestert, men politiet kan kjøre deg hjem eller i alvorlige tilfeller til barnevernsvakten.

Gode råd i møte med politiet

  1. Høflighet begge veier. Ta tid til å lytte til hverandre.
  2. Ikke løp når politiet kommer. Ikke rør politibetjentene.

  3. Hvis du får et forelegg forelegg (bot), er du ikke forpliktet til å underskrive på dette. Du har krav på betenkningstid, og hvis du er uenig er det en domstol som skal avgjøre saken.

  4. Hvis du blir arrestert, har du rett til å bruke advokat. I mindre alvorlige saker må du skaffe og betale advokaten selv. I alvorlige saker skal politiet skaffe og betale for advokat.

  5. Hvis du blir avhørt, må du oppgi navn, adresse og fødselsdato. Du kan fortelle mer, men må ikke. Du kan vente til du har snakket med foreldrene dine eller en advokat. Du kan også be om tolk, hvis du vil forklare deg på et annet språk.

Klage på politiet?

Hvis du er uenig i måten politiet har behandlet deg på, eller har et erstatningskrav, bør du sende en klage til politiet der du bor. Klagen sendes på mail, og merkes med ”Klage på politiet”.

Husk å oppgi tid og sted for hendelsen og eventuelt vitner. Det er fint hvis du har merket deg politipersonens tjenestenummer, men ikke nødvendig. De som behandler klager, ivaretar dine rettigheter og har taushetsplikt.