Bor på småbruk, mor krever mye av meg og kritiserer meg. Jente 18

Hei

Det høres ut som det er et stort forventningspress på deg hjemme. Selv om du fortsatt bor med foreldrene dine så kan de ikke bestemme alt over deg. 

Barneloven beskriver at barn med alderen skal få mer og mer å si. Du er ikke lenger et barn, men 18 år og myndig. Det betyr at du selv kan bestemme hva du vil gjøre og ikke gjøre.

Samtidig så vet vi at for å ha det greit når man bor sammen, så krever det at man samarbeider. Gården deres krever mye av dere alle, og også av deg. Det er fint at du viser interesse og at du syns det er greit å hjelpe til. Men jeg er enig med deg i at det ikke er greit at moren din forventer at du alltid skal hjelpe. 

Det er heller ikke greit at hun kritiserer deg for det livet du lever med kjæresten din. Du bestemmer hvem du vil være sammen med og hvor mye. Fortsett å lytte til dine egne behov når det kommer til det. 

Kommunikasjon kan være vanskelig. Det er spesielt vanskelig å få til god kommunikasjon i krangler. Hjernen vår er sånn at om den blir for stressa, f.eks i en høylytt diskusjon, så fungerer den dårligere. Man hører dårligere på hverandre og man kommer lettere med kritikk. Tror du at det er dette som typisk skjer mellom deg og mamma? Det kan i så fall være en god ide at dere snakker sammen når dere er rolige og krangelen er over.

Det kan høres ut som moren din er litt sliten og kanskje har kort lunte? Du skriver at hun "ikke blir friskere", så da får jeg inntrykk av at det er mye å gjøre for foreldrene dine på gården. Kanskje for mye? Når man blir sliten er det lett å kritisere andre fremfor å innrømme at det er for mye for en.

Det at moren din for eksempel sier at "du lever et kjedelig liv" er sånn som man typisk kan si når man føler seg anklaget eller kritisert. Det kan være veldig fint å rydde opp etter en krangel. Du kan fortelle henne at du synes at det er slitsomt med alle kravene om at du skal jobbe hele tiden og at du f.eks blir såra når hun kritiserer typen din. Da sier du noe om deg selv. Og det er bedre å å fortelle hvordan man opplevde ting, enn å kritisere den andre parten.

Dere kan jo også snakke om hvordan dere skal ha det fremover. Det er gjerne lettere å snakke om hva man ønsker fremover, enn å snakke om hva som er galt/problemene man står i. Jeg kan anbefale deg å stille moren din noen spørsmål:

• Hvordan er det for henne at du har en kjæreste du liker å være med, er det noe ved dette som er vanskelig for henne og hvorfor?
• Hva ønsker hun videre for deg, og for gården?
• Hva synes hun er hyggelig med å ha deg boende?
• Hva kunne vært annerledes hvis hun fikk bestemme?

Hvis du stiller spørsmål så får du henne til å reflektere og du får høre hva hun sier. Lytt til henne, selv om du er uenig.

Hvis du får til å snakke på denne måten så kan du i neste runde fortelle henne at du opplever at hun kontrollerer deg og tiden din for mye. Dette er din opplevelse av situasjonen og det er viktig for moren din å tåle å høre det, tenker jeg. Hun kan be deg om hjelp men hun må også tilpasse seg til dine behov.

Det er mange foreldre som synes det kan kjennes vanskelig når barna deres blir voksne. Før kunne moren din bestemme over deg, sette grenser og oppdra deg. Nå skal dere samarbeide som voksne, selv om dere fortsatt er mor og datter. Det høres ut som dette er en av de tingene som har gjort det litt vanskelig for moren din og deg i det siste.

Dersom det blir for vanskelig å snakke med moren din alene, eller hun ikke hører på deg, så kan du invitere henne med til et familievernkontor. Kanskje faren din bør bli med og, slik at han litt lettere kan være med i samtalen. Han virker å ha et litt annet perspektiv og det er viktig at han tør og klarer å komme til ordet.

Familivernkontor finnes over hele landet. Der kan dere få hjelp til å snakke rolig sammen, uten at det trenger å bli krangel. Det er gratis å få time der.

Jeg håper du og foreldrene dine (og spesielt moren din) finner en bedre måte å kommunisere og samarbeide på. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten