Ganske sikker på at jeg har autisme. Hvordan snakke med mamma om det?

Hei,

Så fint du tar kontakt med oss når du har ting du lurer på.

De aller fleste kan kjenne seg igjen i trekk innenfor ulike diagnoser, det helt helt vanlig. Det er først når summen av trekkene blir stor og dette skaper store vansker for deg i hverdagen at det kan være snakk om en diagnose.

For å finne ut av om du har autisme eller ikke kreves det en grundig utredning.

Kjernesymptomer på autisme er strev med:

• Sosialt samspill. Det vil si at man ofte opplever vansker med å lese og forstå sosiale situasjoner. Det å inngå i samspill med andre jevnaldrende er ofte mer utfordrende enn med voksne. Rollelek og fantasi lek er ofte utfordrende da det kan være vanskelig å tenke at ting kan være noe annet enn hva de faktisk er.
• Sosial kommunikasjon. Det vil si at det ofte kan være vanskelig å etablere øyekontakt. Strev med naturlig turtakning og ofte en opplevelse av at samtalen ikke flyter. Det å komme med spontan informasjon om seg selv eller komme med innspill som bygger videre på det den andre sier kan også være vanskelig, spesielt dersom det snakkes om noe som ikke er et interesseområdet.
• Repeterende atferd innebærer at man kan ha tendenser til å gjenta setninger, ord eller handlinger om og om igjen.
• Begrensede interesser betyr at man ofte kan ha noen få interesser som kan virke altoppslukende og ta mye tid. Interessene kan være normale for alder, men veldig intense, men de kan også være mer merkelig som feks. veldig interessert i busstabeller eller ledninger.

Når du lurer veldig på dette, føler deg annerledes og har symptomer som kan minne om symptomer på autisme, så er mitt råd å finne mer ut av dette. Dersom du skulle hatt en slik diagnose er det viktig med utredning med tanke på forståelse av deg selv og tilrettelegging.

Du er ikke alene om å synes at det er vanskelig å skulle ta opp slike ting med foreldrene sine. Noen synes det kan være hjelpsomt å skrive ned det de ønsker at den andre skal vite og forstå. Kanskje du kan sette deg ned i fred og ro og skrive ned hvordan du har det, hvor lenge du har hatt det sånn og hvordan det påvirker hverdagen din. Da kan mammaen din lese dette uten at du er til stede og komme tilbake til deg for å fortsette samtalen.

Jeg legger ved en artikkel om hvordan du kan snakke med foreldrene dine om vanskelige ting. Kanskje du får noen tips der.

Skriv gjerne til oss igjen.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog