Jeg tror jeg er aromantisk...

Hei!

Jeg forstår at du har mange tanker rundt det med forelskelse og at du lurer på om du er aromantisk. Jeg tror nok ikke du skal bekymre deg for at du er det.

Slik jeg forstår deg og det du beskriver så blir du fort interessert i nye mennesker og at din impuls er at du liker det menneske. Det er et godt utgangpunkt at man blir nysgjerrig og interessert i noen. VI kjenner jo ikke alle basert på et raskt blikk på en person. Det å begynne å lage seg en fortelling om hvem vi tror denne personen er er ikke unormalt. Ofte er drømmene basert på våre egne tanker og ønsker og når vil blir bedre kjent så kan det jo med stor sannsynlighet vise seg at personen ikke er slik vi trodde.

Det å bli forelsket eller betatt for så å finne ut av at det heller kan være en god venn eller som en familie trenger ikke bety at du er aromantisk.

Vet du hva slags personer du liker? Hva skal til for at du ikke velger men heller bare blir kjent med noen ut fra den de er?

Jeg vet ikke om svarene du får av meg gjør deg så mye klokere men jeg syns du skal gi deg selv litt mer oppmuntring og tenke at det du opplever kan handle om at du ikke har møtt noen du har blitt ordentlig forelsket i enda. Vi er forskjellige når det kommer til forelskelse. Mange kan forelske seg ofte og fort mens andre kan f eks først bli gode venner også forelsket etter hvert. Ingen fasit eller rett og galt.

Jeg syns du skal be om samtale hos helsesykepleier dersom du trenger å snakke mer om dette med noen som hjelpe deg å forstå deg selv bedre.

Jeg legger også ved noen artikler som kan være aktuelle for deg å lese.

Lykke til!

Hilsen psykiatrisk sykepleier