Begynte å le når en venn fortalte noe trist

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.

Jeg kan godt forstå at du føler at du gjør noe galt. Men dette er du ikke alene om! Det er vanligere enn du tror å begynne å le i vanskelige situasjoner. Det er egentlig en måte å beskytte seg selv mot vanskelige følelser på.

Når man blir følelsesmessig overveldet kan man lett få upassende reaksjoner, som å le når man egentlig er lei seg. Det er jo også sånn at man kan le til man gråter, så egentlig er latter og gråt beslektede reaksjoner sånn rent fysiologisk. Noen kan ha det sånn hele livet, men særlig er det nok mange som opplever det i puberteten og tenårene. Da er følelsene våre litt ukontrollerte fra før, som en naturlig reaksjon på alt som skjer med kroppen i denne perioden.

Om du har lyst til å forklare deg for han som fortalte om katten sin som var død, synes jeg du kan fortelle han akkurat det du skriver til oss her. Si at du er lei deg for at du begynte å le, og at det ikke er meningen. Det er sånn du noen ganger kan reagere når ting er vanskelig. Fortell også at du har opplevd det samme, og at du vet hvordan det føles. Dere har begge opplevd det samme, det kan være fint å dele selv om det er trist å miste katten sin på denne måten.

Du kan gjerne lese artiklene som ligger under.

Håper dette var til hjelp!

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no