Jeg er forelsket i en som er 9 år eldre, hva skal jeg gjøre?

Jente, 17

Hei, jeg er forelsket i en fyr som er 9 år eldre enn meg, og har vært det i over ett år nå. Jeg håpet det kanskje kunne gå over med tiden, men jeg har bare begynt å like ham enda mer. Vi har egt ikke hatt så mye tid sammen, kun viss jeg møter på ham i fjøset til broren hans, der jeg jobber. Likevel betyr han veldig mye for meg og jeg kjenner de bobler inni meg når jeg ser ham og får snakket med ham. På grunn av aldersforskjellen har jeg ikke turt å si noe til ham om att jeg liker ham, og heller ikke spurt om han vil finne på noe, jeg er redd for å bli avvist og att de kan bli kleint mellom meg og broren hans som jeg jobber hos. Selve aldersforskjellen har jeg ikke noe imot viss vi skulle blitt sammen, og pappa har faktisk nemt på ham som en mulig "kandidat" jeg kunne blitt samen med. (han vet ikke att jeg liker ham). Noen tips til hva jeg kan gjøre? Han er den første jeg noen gang har likt på den måten og vil liksom ikke bli sammen med noen andre heller i tillfelle han spør meg en dag.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Du sier at aldersforskjellen ikke betyr noe for deg. Allikevel har du det med i den innledende setningen i innlegget ditt. Det betyr nok at du tenker på det mer enn du tror.

Du har ikke snakket med ham om det fordi du er redd for å bli avvist. Hvor lenge har du tenkt å gå sånn? Med å være forelsket på avstand og ikke si noe og ingenting skjer?

Det er vanskelig å hive seg utpå og fortelle om sine følelser, men hvis du ikke gjør det, så blir du stående på stedet hvil. Han har kanskje følelser for deg også, men tenker at du er alt for ung, og derfor sier han ingenting. Eller det kan være at han aldri har tenkt på deg på den måten og ikke en gang har sett til din kant.

Du må tåle å bli avvist. Hvis du blir det, så kan du begynne å jobbe med å få ham ut av tankene ut av systemet. Som det er nå, så hender det jo ingenting og du har på en måte satt livet ditt på vent.

Og du sier det selv i siste setningen, du kommer ikke til å bli sammen med noen andre, i tilfelle han skulle spørre en dag. Du må tørre å ta det første steget og du må tåle å bli avvist.

Les gjerne artiklene som du finner under svaret.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 12.8.2021