Hvorfor gruer jeg meg til å gå på jobb med tilrettelegging?

Gutt, 20

Jeg har Borderline Intellektuell Fungering, og har slitt med lærevansker hele livet. Men da jeg var på AFT, så fikk jeg beskjed om at jeg stilte for høye krav til meg selv, når jeg prøvde å få frem at jeg trengte tilrettelegging. Jeg føler aldri det var tilrettelagt. Ikke ble jeg satt i et tilrettelagt miljø, før jeg prøvde meg i et ordinært arbeidsliv, som man egentlig skal bli i følge NAV sine regler. Jeg ble skreket til og dårlig behandlet på 3 av 4 arbeidsplasser. Det virket som det hele veien var fokus på å trykke meg ned fra AFT. Hver gang jeg ga beskjed om at jeg trengte tilrettelegging, så var jeg bare kravstor. Men er ikke tilrettelegging at man ikke skal grue seg til å dra på jobb og at man faktisk blir verdig behandlet?

Svar

Hei,

Jeg forstår godt at dette har vært vanskelig for deg. Det er ofte slik at når man er på tilrettelagt arbeid så er det en grunn til det. Men man skal ikke føle at man blir trykket ned. Det er absolutt ikke det som er hensikten. Noen ganger så kan det å si fra gjøre at man får en annen forståelse av hverandre- det er bra for deg men også de som er rundt deg. Det er ikke sikkert de er klar over at du føler det sånn som du gjør. Da kan det være fint å snakke om det.

Du sier at du har fått en diagnose . en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg vet ikke om du tenker at det kan ha en sammenheng med hvordan du opplever at de rundt deg er mot deg? Ofte så kan man tenke at andre ikke er snille og noen ganger stemmer det selvsagt også - men da kan det som sagt være greit å finne ut av det.

Dersom du har noen å snakke med så anbefaler jeg deg det. Det kan være helsesykepleier eller behandleren din om du har det akkurat nå. Men du skal uansett ikke grue deg til å gå på jobben.

jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Lykke til!

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 1.4.2026