Vil barnevernet bli involvert hvis to som er utviklingshemmet får barn?

Hei!

Personer som er utviklingshemmet, kan få barn og stifte familie. Det er likevel viktig å tenke igjennom hva det innebærer å få barn.

Selv om man er lett psykisk utviklingshemmet, kan man være en god omsorgsperson for et barn.

Barnevernet er en tjeneste for både barn og foreldre som skal gi hjelp og støtte. Formålet er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Dette står i barnevernsloven § 1-1. Tiltak fra barnevernet kan derfor være en positiv ressurs.

En forutsetning for at barnevernet skal bli involvert, er at de mottar en bekymringsmelding. Barnevernet kan motta bekymringsmeldinger fra for eksempel helsepersonell eller naboer. Helsepersonell har meldeplikt til barnevernet dersom de for eksempel har grunn til å tro at barnet blir eller vil bli utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt. Dette står i helsepersonelloven § 33.

Hvis barnevernet får en bekymringsmelding, vil innholdet i meldingen bli vurdert. Dersom det er «rimelig grunn til å anta» at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for barnevernstiltak, vil det besluttes at meldingens innhold skal undersøkes nærmere. Dette står i barnevernsloven § 2-2. Ved en undersøkelse vil barnevernet vurdere barnets omsorgssituasjon og foreldrenes omsorgsevner nærmere. Barnevernet kan da også se på om det er noen i familien som kan hjelpe og støtte, for eksempel barnets besteforeldre.

Utgangspunktet i barnevernsloven er at barn skal vokse opp sammen med sine foreldre. Hvis barnevernet finner at det er behov for å iverksette hjelpetiltak, skal disse tiltakene derfor først og fremst gjennomføres i hjemmet, slik at barnet og foreldre får bo sammen. Dette kan for eksempel være råd og veiledning og avlastningstiltak.

I noen tilfeller kan det likevel være nødvendig at barnevernet overtar omsorgen for barnet og at barnet må flytte hjemmefra. Situasjonen i hjemmet må da være så alvorlig at andre tiltak ikke er tilstrekkelig til å ivareta barnets behov.

Å risikere å miste omsorgen for barnet er veldig vanskelig og trist. Derfor bør dere snakke med noen før dere velger å få barn. Spør fastlegen din om hen kan henvise til noen dere kan snakke med, før dere bestemmer dere for å få barn.

Håper svaret er til hjelp for dere!

Hilsen juristen, ung.no