Jeg er jente, men vil også være gutt?

Jente, 17

Hei, jeg er jente. Men jeg vil også være gutt? Men samtidig føles det trygt å være intetkjønn. Hvorfor? Hvorfor er jeg ikke bare jente? Jeg elsker å være jente, gå med smykker, sminke, kjoler pene klær, pene sko. Jeg elsker jente kvelder men venninnene og alt det. Men jeg har likevel en stemme i hodet, en jeg alltid har hatt. En som forteller meg ‘du er gutt.’ den får meg til å tenke på det faktum at jeg liker mer tanken på å være gutt. Ikke trans, men biologisk gutt. Når jeg var yngre kledde jeg meg i broren min sine gamle klær for å tilfredsstille den lysten på å være gutt. Men når jeg ble eldre så jeg alle andre jenter min alder, kle seg så pent. Jeg ville ikke virke unormal. Ikke like unormal som jeg følte meg. Så jeg begynte å kle meg som alle andre. Det føles riktig, men så feil. Jeg vil ikke være jente. Jeg vil noen ganger ikke være gutt heller. Men jeg har ikke noe imot å være jente?. Jeg føler meg feil. Klærene, håret. Alt er feil. Vil jeg være intetkjønn? Gutt eller jente?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint du skriver til oss på ung.no når det er noe du lurer på.

Noen perioder av livet er mere krevende enn andre. Puberteten er en slik periode. Da kan en kjenne seg usikker på hvem og hva en er. Alle følelser blir mye sterkere og alt blir så mye mere vanskelig å forhold seg til.

Puberteten er den perioden av livet der en finner ut av hvordan en vil være som person, uavhengig av kjønn. Når en er et barn, gjør en ofte det som alle andre gjør. En liker de samme tingene og vil ha på seg de samme klærne som vennene. I puberteten, blir ens egen personlighet tydeligere og en tørr å skille seg ut fra de andre rundt en. Da kan en få lyst til å være jente eller gutt på «sin» måte, ikke slik som alle andre.

Puberteten er også den perioden av livet en kan begynne å tenke på at en har en annen kjønnsidentitet enn det en til da hadde tenkt. Noen finner ut at en ikke er den jenta en trodde, men en gutt. Eller omvendt. Og noen finner ut at en ikke vil være verken gutt eller jente, men det som kalles «ikke-binær».

Alt dette kan være vanskelig å finne ut av alene og derfor er det fint å snakke med noen om hvordan en har det. Helsestasjon for ungdom er et fint sted å finne noen å snakke med. Det samme er iChatten og Ungdomstelefonen.

Håper svaret var til hjelp for deg!

Hilsen Sexologisk rådgiver - NACS i samarbeid med ung.no

Besvart: 11.10.2024