Min venninne blir slått av faren sin - jeg trenger råd om hva jeg kan gjøre

Hei,
Så fint å høre at du bryr deg om venninna di - og så fint å høre at venninna di stoler nok på deg til å fortelle noe som åpenbart er både vondt, flaut og skummelt.

Jeg har lyst til oppklare noen ting for deg - og for venninna di.
Det er IKKE sånn at situasjonen vil bli verre om man sier ifra. Jeg forstår at venninna di er skeptisk, men jeg tenker nok ikke at konsekvensene ved åpenhet er så ille at volden hun utsettes for er verd det?

Når man slår et barn ødelegger man ikke bare barndommen, man kan risikerer så skape usynlige sår som man tar med seg langt inn i voksen alder. De usynlige sårene gror ikke av seg selv.

Venninna di fortjener å komme ut av en negativ spiral, og hun fortjener å få det bedre. Men også faren hennes trenger hjelp til å klare å være en god far for henne. Jeg tror nemlig at foreldre er glad i barna sine, men ikke alle klarer å vise det. Noen har ikke bare vansker med å vise kjærlighet, men går for alt for langt i motsatt retning, og håndterer det så dårlig at de "velger" å slå eller snakke stygt til barna sine.

Jeg kan ikke love deg at mamma'n vil ha like god økonomi dersom hun bryter med sin partner, men igjen - hva er verdi; er det bare penger? Hvilken verdi har et godt liv? Hvilken verdi har et ødelagt liv? Hvilken verdi har det å vise sine barn omsorg og kjærlighet, og sørge for at de ikke utsettes for vold?

Venninna di er redd for å gjøre noe feil, og det er forståelig. Hun løper en stor risiko ved å "avsløre" volden, men hun løper en like stor risiko ved å la være - men dette ser hun kanskje ikke selv.
Hun kan kontakte Alarmtelefonen; da vil hun møte fagfolk som ver vant til å prate med ungdom om vold, overgrep og omsorgssvikt. Hun vil møte forståelse, og hun vil få muligheten til å både "tømme seg", sette ord på det som er vanskelig, men også møte forståelse for at det kan være mye fint oppi alt det vankelige. Hun vil bli møtt av mennesker som skjønner at livet ikke er sort-hvitt, men består av gleder og sorger, tårer og latter - og alt innimellom. Når hun besøker Alarmtelefonen er hun anonym, og velger selv om hun vil fortelle hvem hun er. Dersom hun velger å si hvem hun er kan Alarmtelefonen være enda mer konkret i hva hun kan gjøre, og Alarmtelefonen kan også bistå videre i prosessen.

Mitt beste råd til deg er å fortsette med det du allerede gjør - bry deg! Du spør om hvordan du kan overbevise henne, og jeg forstår at du spør - men vær klar over at hun må selv være bestemt på at hun ønsker å gå videre. Dersom hun i "et svakt øyeblikk" går med på å å si ifra, men senere angrer kan det føre til at saken henlegges. Du bør prøve å "tåle" at dette er så vanskelig for henne at hun trekkes i flere retninger - og du bør tåle at hun vil trenge mer tid enn du tenker er fornuftig.

Du kan jo foreslå for henne at dere sammen kontakter Alarmtelefonen. Det skulle ikke forundre meg om hun opplever det godt å ha deg som støtte :)

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no.
Vi besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.