Følt meg som gutt i flere år, men foreldrene mine støtter det ikke.

Gutt, 15

Hei, jeg er født biologisk jente men jeg har hatt følelsen på at jeg ikke er en jente og jeg føler og ser meg selv som en gutt. Jeg er 15, og følt på det og kjent etter hva jeg har følt siden jeg var 12, det er 3 hele år. Vennene mine kaller meg .... fordi det er det navnet jeg vil bli kalt av andre. Foreldrene mine vet om, men de har ignorert det, jeg kom ut i 6 klasse. Dem har ignorert det i flere år nå og støtter ikke. Det påvirker min mentale helse. Jeg fyller 16 i Mars, og jeg lurer på om jeg kan skifte kjønnet skriftlig og endre navn, jeg har tenkt til å flytte hjemmefra til sommeren også, som det kan bli bedre for meg. Kommer foreldrene mine til å finne ut om det hvis jeg ikke nevner det til dem hvis jeg bytter mitt juridiske kjønn og navn til det jeg vil? Jeg har også tenkt til å snakke med lege for å gå videre, med testosteron og sånt, jeg vet det er en lang vei og prosessen er med det. Men kommer dem til å finne ut? Jeg orker ikke å si alt det jeg føler igjen til foreldrene

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Jeg skjønner at du synes dette er vanskelig. Så fint du spør oss her på ung.no.

Det er helt naturlig at man både er nysgjerrig og søkende i din alder. Det er fint å utforske egne tanker og følelser knyttet til kjønn og seksualitet.

Det er dessverre ikke en test man kan ta, for å bli sikker på om man er jente eller gutt. Opplevelsen av hvilket kjønn du er sitter i hodet ditt. Dine behov og hva som er riktig for deg, vil nok bli tydeligere for deg i løpet av puberteten. Det er normalt at denne prosessen tar litt tid. Hva som er riktig for deg, kan også endre seg.

Har du testet ut det å ha et guttete kjønnsuttrykk, eller er det bare navnet foreløpig? Prøv deg frem. Hvis det føles riktig og komfortabelt ut for deg, så fortsetter du i den retningen. Kanskje finner du ut at du heller liker å fremheve din maskuline side som jente. Det er jo ikke én riktig måte å være jente på. Ingenting er feil, så lenge det føles riktig for deg:)

Jeg skjønner at du synes det er sårt at foreldrene dine ikke har gitt deg den støtten du trenger. Det er ikke rart at du har lyst til å flytte vekk. Men forhåpentligvis kan foreldrene dine bli "gode foreldre" igjen, dersom de får veiledning om hva kjønnsinkongruens handler om og hvordan de kan møte deg på dette.

Det er uansett lurt å snakke med en voksen om disse tingene, så du ikke sitter med spørsmål eller bekymringer alene. Jeg anbefaler deg derfor å snakke med fastlegen din, helsesykepleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom. Da kan du også få hjelp til å snakke med foreldrene dine så de forhåpentligvis forstår deg bedre, hvis du ønsker det.

Det er opp til deg om du vil involvere foreldrene dine i prosessen videre. Du er helserettslig myndig når du blir 16 år i mars. Foreldrene dine vil da ikke ha innsyn i din journal og helsepersonell kan ikke snakke med foreldrene dine uten ditt samtykke.

Når du blir 16 år, så får også rett til å endre både navn og juridisk kjønn. Men det er mye man bør ha tenkt i gjennom før man går til det skrittet og søke om disse endringene, så jeg anbefaler at du snakker med en fagperson først.

Du kan også prøve iChatten. Der svarer fagpersoner som er ekstra gode på spørsmål knyttet til kjønn.

Håper du fikk noen svar du kan bruke. Ønsker deg alt godt og lykke til med prosessen videre:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 27.12.2022