Helsehjelp ved kjønnsinkongruens

I denne artikkelen kan du lese mer om hva helhetlig helsehjelp ved kjønnsinkongruens er, og hvordan de som trenger helsehjelp kan få den støtten de trenger.

Når en person opplever at det ikke er samsvar mellom egen kjønnsidentitet og det kjønnet vedkommende ble registrert som ved fødselen, kan vi kalle dette kjønnsinkongruens.

Noen personer med kjønnsinkongruens ønsker helsehjelp.

Behandling kan innebære alt fra veiledning, og hjelpemidler, til hormonell eller kirurgisk behandling.

Helsehjelpen skal ta utgangspunkt i hvilket behov du som ønsker helsehjelp har.

Hvilken helsehjelp har du rett på?

Helsehjelp ved kjønnsinkongruens gis i alle ledd av helsetjenesten, og omfatter mange ulike tilbud.

Du vil få hjelp ut fra hvordan du har det, og hvilke behov du har.

Du kan få helsehjelp i primærhelsetjenesten, for eksempel hos helsesykepleier eller fastlegen, og ved behov i spesialisthelsetjenesten.

Ofte er helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen første kontaktpunkt, og disse har en viktig rolle i oppfølgingen av dem som søker hjelp.

Når du får helsehjelp skal du bli møtt med anerkjennelse og bekreftelse, og få veiledning og støtte til å bygge selvfølelse og selvtillit.

Det er omtalt i Helsedirektoratets faglige retningslinje om helsetjenestetilbudet til personer med kjønnsinkongruens.

Hva menes med helsehjelp?

I tillegg til råd, støtte, samtaler og veiledning, kan helsehjelp handle om

• hjelpemidler
• stemmetrening
• behandling med hormoner
• kjønnsbekreftende kirurgi
• eller om det å kunne bli biologiske foreldre til egne barn

Personer med kjønnsinkongruens kan ha behov for hjelp og veiledning på flere områder i livet. Det kan handle om sosialt liv, skole, fritid eller familie,

behov for hjelp med psykisk helse, eller behov for hjelp med praktiske spørsmål som navn, bruk av pronomen og bytte av juridisk kjønn.

Trenger du noen å snakke med om kjønn og identitet?

Hvor og hvordan kan helsehjelpen foregå?

Helsehjelpen kan være individuelle samtaler eller støttegrupper, enten organisert av helsetjenesten, eller ved lavterskeltilbud i samarbeid med pasient- og brukerorganisasjoner (se faktaboks for hvem du kan snakke med).

Hvis du har behov for mer spesialisert kjønnsbekreftende behandling, kan fastlegen din henvise deg til spesialisthelsetjenesten.

For de under 18 år er det i dag Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet (ofte kalt «Riksen») som gjør vurdering av hormonbehandling og eventuelt setter i gang med dette.

Oppfølging av behandlingen kan gjøres av helsepersonell nærmere der du bor, som har nødvendig kompetanse, i samarbeid med Nasjonal behandlingstjeneste.

Det er også opprettet regionale sentre med spesialkompetanse i helseregionene, som etter hvert skal tilby utredning, behandling og oppfølging.

BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) gir tilbud om psykisk helsehjelp for de som er under 18 år, hvis det er behov for det.

DPS (Distriktspsykiatrisk senter) har tilbud til de over 18 år.

Tilbudet du får skal tilrettelegges best mulig utfra de behovene du har.

Hva er de ulike behandlingsformene?

Helsedirektoratets retningslinje om kjønnsinkongruens skiller mellom helsetjenestetilbudet til barn og unge under 18 år, og helsetjenestetilbudet til voksne.

Hormonell behandling av personer over 18 år skjer i hovedsak i spesialisthelsetjenesten (foreløpig begrenset til Nasjonal behandlingstjeneste).

Hvis du har spørsmål om dette, kan du snakke med fastlegen din, som kan gi deg råd videre.

For noen kan kirurgisk behandling være aktuelt. Slik behandling kan være:

• Brystimplantat eller fjerning av bryster
• Fjerning av livmor, skjede, eggstokker eller penis og testikler
• Konstruksjon av vagina og klitoris eller penis og testikler

Slik behandling kan utføres som en del av behandlingen på Nasjonal behandlingstjeneste.

Hvis behandlingen gjøres privat, må du selv betale for det.

All medisinsk og kirurgisk behandling innebærer risiko, blant annet avhengig av hvilken behandling som utføres.

Du skal få tett oppfølging og samtale før og etter hormonell og kirurgisk behandling, for å få vite om konsekvenser, mulige bivirkninger og hva du kan forvente av resultat.

Annen behandling er også relevant for aldersgruppen over 18 år, med alt fra samtalegrupper til stemmetrening ved logoped, hjelpemidler og hårfjerning.

Å bli biologisk forelder til barn

Medisinsk og kirurgisk behandling kan påvirke muligheten din til å bli biologisk forelder til barn (barn som har ditt arvestoff).

Det er derfor lurt å prate med legen din om dine muligheter for å få biologiske barn og familieplanlegging, i tilfelle du ønsker å få barn på et senere tidspunkt.

Fjerning av testikler og eggstokker innebærer at man ikke har mulighet til å blir biologisk forelder til barn.

Østrogen har som sideeffekt at sædkvaliteten synker drastisk, og de fleste opplever å bli sterile etter en stund.

Testosteron har som sideeffekt at eggløsningen uteblir, men det er eksempler på mennesker som har gått på testosteron en periode i livet, sluttet og så blitt gravide.

Det er mulig å fryse ned eggceller eller sædceller, for å bevare muligheten for å kunne bli forelder gjennom kunstig befruktning senere.

Legen kan hjelpe deg med mer informasjon om dette.

Hva er adopsjon?