Jeg er forelska i bestevennen min

Hei

Jeg forstår deg godt. Noen ganger blir man venner med noen, også havner man i en sone som er litt midt i mellom venner og "noe mer". Jeg skjønner at det kan være utfordrende da det kan bli en slags usikker stemning over det hele. Man vil gjerne oppføre seg som en venn, fordi det er det man vil være og det siste man vil er at ting skal bli komplisert. På den andre siden føler man et slags eierskap til den personen fordi dere har noe spesielt, noe mer enn det andre har. Det er da tankene begynner å spinne, og man stiller seg spørsmål om hva dette vennskapet egentlig er.

For at du skal komme deg videre tror jeg det er viktig at du finner ut hva hen føler. Jeg skjønner at det kan være risikabelt å spørre hen rett ut, så jeg ville heller hintet litt til deg. Kanskje du kan flørte litt, og se hvordan hen responderer på det. Viser det seg at hen kun ser på deg som en venn, så vet du i hvert fall det. Da er det enklere for deg å gå videre, og du vil med tiden se på hen som en venn igjen også.

Jeg legger ved noen nyttige artikler.

Vennleg helsing ungdomsredaksjonen, ung.no