Har jeg kalde føtter for utveksling eller er jeg mer nervøs?

Jente, 16

Hei, jeg har tenkt på utveksling til England i det siste og har egentlig hatt veldig lyst til å gjøre det, men den siste måneden har vært ganske i tvil. Jeg har veldig lyst til oppleve reisene, bo i utlandet, og bli mer selvstendig, men ett eller annet skremmer meg. Jeg har hatt en sånn kraftig følelse av frykt og urolighet angående året. Jeg er vanligvis en person som klarer å sette ord på følelsene mine men akkurat nå har jeg 0 anelse. Jeg vet ikke om jeg har fått kalde føtter fordi det er rett før fristen og at alt vil bli bedre etter jeg har søkt, eller om jeg oppriktig har begynt å ombestemme meg. Jeg tror en del av det kan være at jeg er redd for å dra fra mamma og pappa og bestevennen min som blir igjen i Norge. Jeg drar dit helt alene liksom! Også høres det så skummelt ut å bo hos en vertsfamilie! Hva tenker dere? Trenger masse hjelp!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Heisann,

Jeg skjønner at det kan virke skremmende å dra på utveksling til et helt annet land der alt er nytt og ukjent! Det er du ikke alene om, og de aller fleste som skal på utveksling på VGS synes nok det er litt skummelt de også.

Nå kan jo jeg ikke si om du har kalde føtter eller bare er nervøs, det er det bare du som vet selv! Det kan jo være at som du sier selv, det hele virker litt mer ekte nå som fristen nærmer seg. Kanskje du kan avtale et møte med rådgiver å prate litt om dette? Kanskje få litt mer svar på eventuelle ting du lurer på, slik at du kan sortere tankene litt.

Et tips kan jo være å skrive ned litt hva det er du er redd for, hva du som gjør at du vil reise, også videre. Da er det litt lettere å se hva som kjennes rett. Uansett, vil du nok føle på litt redsel og nervøsitet, men litt spent skal du også være!

Det kan jo være litt betryggende å starte med å tenke at man prøver å være på utveksling i noen måneder, og hvis det føles helt feil, så kan man alltids dra hjem igjen. Det er ingen skam å snu.

Kanskje du også kan avtale at mamma og pappa kan komme ned på besøk i løpet av tiden du eventuelt skal være der, slik at du føler litt trygghet?

Hvis du bare gruer deg og ikke føler at det er rett, så finnes det alltid muligheter for å oppleve verden senere. Du kan jo for eksempel undersøke om det finnes utveksling på høyere utdanning, hvis det er noe du vil ta. Du kan til og med ta hele utdanningen din i utlandet hvis du vil. Her kan du lese mer om det å studere i Storbritannia.

Ønsker deg masse lykke til! Og vit at det kommer flere muligheter, hvis du ikke skulle velge å reise i VG2.

Hilsen ANSA.no i samarbeid med ung

Besvart: 6.1.2023