17-åring er lei av å bo steder, avhengig av musikk

Hei - og takk for at du skriver til oss

Mange synes det er veldig slitsomt å bo annenhver uke hos hver av foreldrene sine. For noen er det ekstra slitsomt i tenårene når det skjer så mye med kroppen og hjernen og en jobber med å finne en plattform en skal ha som voksen. Det gjør det sjølvsagt ikke enklere for deg når du heller ikke kan velge å bo litt mer hos en av foreldrene dine. Da er det naturlig å føle seg noe mer "fastlåst" i situasjonen.

Om du skal flytte eller ikke, synes jeg det er vanskelig å svare på. Siden foreldrene dine ikke gir deg muligheten til sjølv å velge å bo mer hos en av dem dersom du ønsket det, så er de kanskje ikke så innstilt på at du skal flytte helt for deg sjølv heller? Det kan være vanskelig å flytte for seg sjølv før en er myndig (over 18 år) og er avhengig av foreldre økonomisk. Dersom de ikke vil støtte deg økonomisk om du flytter for deg sjølv, så vil det trolig bli vanskelig å greie seg økonomisk. Det er dyrt med mat, husleie, strøm, telefon, internett, klær, fritidsaktiviteter osv. Når du har fylt 18 år bestemmer du helt over deg sjølv. Det innebærer jo likevel at dersom vi bor sammen med andre så må vi ta hensyn til hverandre - det vil alltid gjelde uansett. Ellers er det vanlig at de fleste bor hjemme til de er ferdig med videregående skole og for en del gjelder jo det fram til de er 19 år.

Det finnes mange farligere ting å bli avhengig av enn musikk. Det er mange som lettere finner roen ved å lytte til musikk. Bruk den musikken du kjenner er god for deg. Det er greit å sovne til musikk, gjøre lekser og arbeid til musikk, trene til musikk, sitte på bussen til musikk. Det eneste du kanskje må tenke over er volumet - at du ikke alltid har på full guffe.

Det er godt for oss mennesker å ha noen som forstår oss og som liker det samme som oss. Det er støttende og så er det godt å ikke måtte forklare så mye. Samtidig er det vanlig at når vi har kommet i tenårene og over i voksen alder så flytter vi gjerne på oss for å studere, jobbe eller kanskje reise - og da er det naturlig at mennesker kommer og går ut og inn av livet vårt. Noen vil vi ha kontakt med over lang tid, andre over kort tid - noen fortsetter vi kanskje å ha kontakt med hele livet, andre bare et kort blaff. Det trenger ikke være lengden eller mengden på kontakt som avgjør hvor betydningsfullt et annet menneske kan bli eller være for oss. Noen har man et nært forhold til sjølv om det kan gå år mellom hver gang en faktisk møtes - andre får en aldri nær kontakt med sjølv om en møtes hver dag.

Etter hvert kan du bestemme mer over livet ditt, flere brikker vil falle på plass og du vil trolig få det bedre enn slik du opplever å ha det akkurat nå. Lykke til!

Mvh

familieterapeuten