Jeg vil flytte til søskenbarnet mitt som bor 2 timer unna foreldrene mine.

Hei

Forstår at det ikke er noe gøy å bo et sted hvor du føler at du nesten ikke har noen ordentlige nære venner. Så vet du kanskje at du har venner på det stedet der søskenbarnet ditt og kjæresten din bor. Det forstår jeg er vanskelig for deg. Samtidig er du glad og knyttet til foreldrene dine som du også har lyst til å fortsette og bo sammen med.

Det første jeg vil anbefale deg er å forsøke jobbe med vennskaps situsjonen der du bor i dag. Forsøk og være åpen og omgjengelig. Vær sammen med de vennene du har i dag som du føler ikke er ekte, men forsøk å utforske vennskapet litt? Hva mangler? Hvordan kan det bli bedre? Vær med på ting, delta, inviter deg selv, inviter andre til deg eller ta intiativ til aktiviteter med andre? Prøv å bli kjent med nye mennesker på skolen du går på i dag eller der du bor. Meld deg på ulike tilbud som er rettet mot ungdom i den kommunen der du bor.

Hvis ikke lysten til å flytte ti søskenbarnet ditt går over og du tilslutt er helt sikker på at du vil flytte fra foreldrene er det greit å vite ha du har lov til. Du kan flytte til ditt søskenbarn dersom foreldrene dine samtykker til det. Du er ikke myndig før du er 18 år og først da kan du bestemme helt selv.

Det finnes en annen måte å flytte hjemmefra på før du fyller 18 år: Når du skal begynne på videregående skole har du rett til å søke det studeprogrammet/linja du ønsker å gå. Dersom denne linja ikke finnes ved noen videregående skole i nærheten av deg, har du rett til å søke denne linja på en skole der denne linja finnes. Da må du flytte dit skolen er og har rett til borteboerstipend fra Lånekassen. Men siden det ikke er mulig å greie seg økonomisk bare med stipend så vil du nok være avhengig av økonomisk hjelp fra foreldrene dine - og da må de samtykke til at du flytter hjemmefra for å gå på skole.

Det enkleste er å få foreldrene dine med på det du ønske, men du er bare 14 år så det er ikke sikkert de sier ja til det nå. Ofte så må foreldre ha mer tid på seg, men du kan ha jevnlige samtaler med dem om hva du tenker og føler rundt den situasjonen du befinner deg i.

Ønsker deg alt godt!

Hilsen helsesykepleier, Ung.no