Hva må jeg vite om registrering, semesteravgift og lån som student?

Hei!

Det er helt forståelig at du er usikker nå i starten, når det er første gangen du gjør disse tingene. Da er det fint at du spør oss på ung.no!

Registrering og Semesteravgift

Når du har fått studieplass ved et lærested, vil du få en e-post eller brev med informasjon fra lærestedet om innlogging hos Studentweb, semesterregistrering og oppstart. Hvert lærested har en oppskrift på hvordan du gjør det på deres nettside, men generelt foregår det slik:

For å registrere deg og betale semesteravgift logger du inn på Studentweb og starter registreringen. Da vil du kunne velge/bekrefte de emnene du skal ha i utdanningsplanen. Deretter må du melde deg opp i undervisning og eksamen i emnene du skal ha. For å betale semesteravgift oppretter du en faktura i Studentweb (under “mer” —> “betaling”) som du betaler i nettbanken din.

Er det skummelt med studielån?

Det er vanlig å ta opp studielån, når du studerer på høyere utdanning. Det er fint at du tenker over at det er et lån, og at du faktisk må betale det tilbake senere. Med det sagt, er det flere fordeler med lånet hos Lånekassen, sammenlignet med andre lån.

Studielånet hos Lånekassen er helt rente- og avdragsfritt, så lenge du mottar lån til fulltidsutdanning. Når du ikke lenger gjør det, begynner rentene å løpe, og du får en betalingsplan. Du har først en betalingsfri periode på 7 måneder, før du begynner å betale.

Du kan utsette regningene i 36 måneder totalt, dersom du ikke kan betale regningene. Du kan også få slettet renter, hvis du blir arbeidsledig, syk eller får barn, samtidig som du har lav inntekt. Skulle du være uheldig og bli ufør senere i livet, kan du også slette hele eller deler av gjelden, avhengig av hvor høy inntekt du har.

Du kan også slette studiegjeld, hvis du bosetter deg i en distriktskommune eller i Finnmark og Nord-Troms etter studiene, og begynner å jobbe der.

Hvordan fungerer basislånet?

Når du er student på høyere utdanning kan du søke om studielån fra Lånekassen. Hele basislånet i 2026-2027 er omtrent 170 000 kroner, der du får utbetalt omtrent 11 600 kroner i måneden. Av dette kan cirka 68 000 kroner bli stipend senere, hvis du bor borte hele studieåret. Det er 40 prosent av basislånet.

Du kan også velge å søke bare om lån som kan bli stipend. Da får du de 40 prosentene som kan bli stipend senere. De delene av lånet heter «omgjøringslån» og «gradsomgjøringslån». Det tilsvarer omtrent 4 700 kroner i måneden i 2026-2027, og alt det kan bli stipend senere.

For å få omgjøring må du:

• Bestå like mye utdanning som du får lån til
• Være innenfor grensene for inntekt, trygd og formue
• Bo borte fra foreldrene dine

Lån kan bare bli stipend for perioder du bor borte fra foreldrene dine. Dersom du bor på hybel i deler av semesteret, kan lån bli stipend for den perioden du bor på hybel. Hvis du flytter hjem, får du ikke omgjøring for tiden du bor hjemme.

Med det sagt, er det helt lov å besøke familien, uten at du regnes som hjemmeboer, hvis du ellers bor på hybel. Lånekassen har ingen bestemt grense på hvor mange dager du kan være hjemme på besøk hos familien, når du er borteboer. Du må selv vurdere, om du bor hjemme eller borte i løpet av semesteret.

Vennlig hilsen Lånekassen i samarbeid med ung.no
og UngInfo i samarbeid med ung.no
UngInfo er et informasjonssenter for alle under 27 år.

Vi har valgt ut dette for deg

Slik finner du informasjon om utdanning

Lån og stipend til høyere utdanning