Jeg føler meg ikke hørt hjemme. Kan jeg flytte til en institusjon?

Hei,

Så fint at du skriver til oss om hvordan du har det. Du kan absolutt ta kontakt med barnevernet for å snakke med de om hvordan du har det hjemme og forholdet til foreldrene dine. Barnevernet har mange måter å hjelpe barn, ungdommer og familier på. De er for eksempel gode på å gi råd og veiledning til foreldre. Mange ungdommer kan på den måten få et bedre forhold til foreldrene sine, hvor de føler seg hørt og forstått. Det er dine foreldre som kjenner deg aller best, og dersom dere kan få hjelp til å styrke forholdet mellom dere, så vil det i de fleste tilfeller være bedre enn å bo på institusjon.

Jeg vet ikke hva du tenker på når du spør om du må gjøre "dumme ting" for å komme på institusjon. Men du skriver at du tidligere har slitt med selvskading, og at du føler du snart kommer til å gjøre noe mot deg selv. Om dette noe handler om selvskading eller noe mer alvorlig som for eksempel å prøve å ta livet ditt sier du ikke, men det er ikke veien å gå for å komme på institusjon. Det som vil være avgjørende for å komme på institusjon er hvordan omsorgen du har hjemme er. Når ungdommer sliter med ulike psykiske helsevansker, så er det ikke nødvendigvis til det beste for dem å flytte ut. Her vil det da bli en vurdering om foreldrene dine klarer å ivareta deg på en god nok måte med det som du sliter med. Ofte vil ungdommen ha hjelp fra BUP eller andre i hjelpeapparatet. Det samme med foreldrene.

Med tanke på at du har fått en diagnose på Bulimia nevrosa tidligere i år, så antar jeg at du har eller har hatt kontakt med BUP og/eller andre i helsevesenet. Det er vanlig, og lurt, å behandle spiseforstyrrelser hos ungdom under 18 år med en familiebasert behandling, som betyr at foreldrene får en viktig rolle i behandlingen. Foreldrene får da hjelp av fagpersoner til å styrke sin foreldrekompetanse slik at de kan ivareta og hjelpe ungdommen sin til å bli frisk fra sykdommen. Du kan lese mer om hvordan dette foregår i pakkeforløp for spiseforstyrrelser hos barn og unge. Dersom det er bekymring knyttet til om ungdommen har god nok omsorg hjemme så skal helsepersonell vurdere om barnevernet skal kobles inn.

Du skriver at du har et mye bedre forhold til mat nå, noe som er veldig bra og tyder på at du har gjort en kjempejobb med deg selv. Samtidig så opplever du å ha det verre. Det er ikke godt å vite hva det skyldes. Det å bli frisk fra en spiseforstyrrelse vil for mange føles som en stor kamp, og i tillegg vil det ofte være et høyt konfliktnivå i familien underveis i prosessen. Jeg vet ikke om du eller foreldrene dine har noen oppfølging av hjelpeapparatet akkurat nå, men siden du opplever situasjonen din som du gjør, så er det bra å be om hjelp - enten mer hjelp fra BUP dersom du har kontakt med de nå, eller at du tar kontakt med barneverntjenesten som du selv foreslår.

Du er også velkommen til å ta kontakt med oss på Alarmtelefonen for barn og unge, på telefon eller chat, for å prate mer om hvordan du har det, og hvordan forholdet ditt til foreldrene dine påvirker deg. Sammen kan vi se på hva du kan foreta deg videre.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet