Hvorfor er det mange som sier de har adhd eller autisme uten at de har det?

Jente, 19

Hei, hvorfor er det så mange som sier at de har adhd eller autisme uten at de egentlig har det? Som eks: jeg jobbet med en fyr som sa at han hadde adhd. Jeg spurte om han gikk på medisiner fordi jeg synes det er veldig interessant og jeg har prøvd mange så jeg har noen sterke meninger om de😂 Jeg synes nesten det er kult når jeg hører folk som bare synes concerta har fungert for dem fordi jeg HATET concerta. Uansett, så sa han «Åja nei jeg har ikke blitt diagnostisert, men jeg vet at jeg har det», så svarer jeg «Kanskje du burde fått sjekka det? Det er jo veldig plagsomt og medisinene funker veldig bra», og så svarer han «Nei, det er ikke noe vits nå» eller at han ikke gidder. Og denne eksakte samtalen har jeg hatt med SÅ MANGE FOLK. Jeg blir flau over min egen generasjon og vil ikke lenger informere folk om at jeg har adhd fordi nå bare skammer jeg meg over det. Hva kan jeg gjøre og hvordan kan vi løse dette? Fordi det er på grensen til å bli et samfunnsproblem.

Svar

Hei

Så fint du skriver til oss på Ung.no om det som opptar deg!

Dette du tar opp er veldig forståelig, Det er ikke rart at det blir frustrerende spesielt når du faktisk har ADHD, er utredet, har prøvd medisiner og lever med konsekvensene.

Det er nok blitt slik at mange bruker diagnoser som en forklaring på hvordan de har det uten at det nødvendigvis stemmer. ADHD og autisme er nok begge deler blitt konsumert av språket og brukes som ett uttrykk i tide og utide. Det er bra du tar dette opp og jeg tenker som deg at dette er noe vi bør bli bevisste på!

Mange bruker disse ordene for å forklare at de er distré, sliter med motivasjon, blir fort slitne sosialt eller liker rutiner. Dette er helt normale menneskelige trekk. Alle kan kjenne seg igjen i deler av det, uten at det betyr at man har en nevrologisk diagnose.

Sosiale medier har også mye å si. Det finnes innlegg som lister opp «tegn på ADHD» eller «tegn på autisme», ofte uten å forklare hvor alvorlige, langvarige og gjennomgripende symptomene må være for at det faktisk skal være en diagnose. Når folk kjenner seg igjen i én eller to ting, er det lett å begynne å konkludere selv.

For noen gir det å si at man har ADHD eller autisme en slags forklaring på hvorfor ting er vanskelig. Det kan føles bedre enn å si at man strever, er stresset eller mangler struktur.

Dette kan føre til at diagnosene blir bagatellisert. For personer som faktisk har ADHD eller autisme, kan det føles som om de ikke blir tatt på alvor.

Hva som kan gjøres er nok først og fremst å være tydelig i språket sitt, uten å bli konfronterende. Når du møter dette kan du, om du orker, forklare at det er stor forskjell på å kjenne seg igjen i symptomer og å faktisk ha en diagnose.

På ett samfunnsnivå må vi bli bedre på mer nyansert informasjon. Diagnoser må forklares med kontekst og konsekvenser, ikke bare gjenkjennelige symptomer. Over tid vil forhåpentligvis begrepene bli brukt mer presist igjen.

Dette ble mer en refleksjon for å møte det du tar opp her og som er veldig viktig. Vi får håpe at ved å sette søkelyset på det slik du har gjort her vil det over tid bli bedre.

Takk for at du delte og med ønske om alt godt til deg!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 13.12.2025