Hva kan venninna mi si til foreldre for å ikke få sporer på mobilen?

Hei!

Jeg skjønner godt at venninna di ikke ønsker sporing på mobilen sin. De fleste ungdommer på deres alder ønsker privatliv. Og dere har også rett til det. Retten til privatliv er beskrevet flere steder, blant annet i barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen er en fin og viktig lov for alle under 18 år, vis den gjerne til venninna di.

Men samtidig som ungdommer har rett til privatliv så har jo foreldre også ansvar og plikt til å passe på frem til ungdommen er 18 år. For noen foreldre vil det si å følge med på og spore barna sine. Jeg mener det er en dum måte å skaffe seg trygghet på (ungdom kan jo bare legge igjen mobilen et sted hvis de ikke vil bli fulgt med på, eller mobilen kan lade ut). Så man kan bli litt lurt. Det er bedre å prate åpent og ærlig sammen og vise hverandre at man har tillit.

Kan det være noe konkret som har skjedd, som foreldrene til venninna di bekymrer seg for? Har de noen grunn til å følge ekstra med på henne nå? Dette kan i så fall forklare hvorfor de ønsker sporing. Så før venninna di prater med foreldrene sine kan det være greit at hun tenker etter om det kan være konkrete årsaker.

Ellers har jeg følgende tips til henne:

• Det første hun bør gjøre er å snakke med foreldrene sine (eller den av dem hun stoler mest på) en dag de er venner og ting er rolig. Hun kan si at hun ønsker å diskutere privatlivet sitt. Hun kan si at hun vil ha en saklig diskusjon og at hun lover å også høre på det de har å si.
• Så kan hun spørre dem om det er noe de bekymrer seg for ettersom de ønsker sporing. Hvis det er noe, så må de snakke om det først. La dem fortelle og bare lytt til det de sier selv om hun er uenig.
• Videre kan venninna di spørre hva som skal til for å vise at hun er til å stole på og at de ikke trenger å spore henne. Kan hun f.eks avtale at hun ringer eller sender snap/sms foreldrene sine når hun er ute et sted, en gang i løpet av kvelden, for å si ifra at alt er i orden?
• Venninna di kan si at det er viktig for henne å kjenne at hun kan klare seg alene. Når hun blir eldre vil de vel at hun skal bli mer selvstendig og da må de jo la henne øve på å klare seg mer selv allerede nå. Hvis foreldrene hennes vil hjelpe henne med å bli mer selvstendig så må de slippe mer tak, rett og slett.
• Et annet tips er faktisk at venninna di tar initiativ til å fortelle innimellom, om det hun holder på med i livet sitt. Hvor hun pleier å være, og hvordan hun har det. Hvis hun forteller uoppfordret om noen ting hun driver med så roer hun nok ned både bekymringer og nysgjerrigheten til foreldrene sine. Det er lurt at ungdommen tar regien på hva man vil fortelle. Da blir det lettere å ha kontroll på hva foreldre vet og ikke. Og de vil få mindre behov for å overvåke eller spore.

Det er ikke sikkert venninna di får løst dette med en gang. Mange 13-åringer må finne seg i å ha sporing på mobilen. Men jeg håper hun får snakket med foreldrene sine om hva hun tenker og vil ha annerledes, og at de er villige til å lytte til henne.

Jeg håper dette ga deg noen tips du kan gi videre. Under svaret mitt ligger det artikler som har flere råd til hvordan man snakker med foreldre. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no