Må foreldrene mine informeres om jeg snakker med noen om selvskading?

Jente, 16

Jeg har slitt med selvskading i flere år, men mesteparten av tiden har det vært mellomrom på måneder og uker fra hver gang jeg har skadet med selv, så det har aldri føltes ut som et skikkelig problem. Jeg vet at det ikke er bra, men jeg har alltid tenkt at jeg kan vente med å få hjelp til jeg blir 18, slik at foreldrene mine slipper å vite om det. Etter at jeg begynte på vgs, har selvskadingen min blitt verre enn den har vært på lenge. I tillegg har jeg hatt flere panikkanfall enn jeg vanligvis har, som har fått meg til å vurdere å ta kontakt med en rådgiver eller noe lignende. Det jeg lurer på er egentlig om det er mulig for meg å snakke om selvskadingen min med en rådgiver uten at de er pliktet til å fortelle foreldrene mine. Jeg føler ikke at jeg er en fare for meg selv, og jeg har ingen ønsker om å drepe meg selv.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg

Når du strever med selvskading og opplever at du har behov for å snakke med noen, er det viktig at du gjør det.

Fra du er 16 år er du helserettslig myndig. Det betyr at du selv kan bestemme over egen helse.

Foreldrene dine trenger ikke vite at du får hjelp eller går i behandling. Du bestemmer selv hvem som kan få informasjon om deg og hva slags informasjon.

Unntaket fra denne regelen er ved fare for liv og alvorlig helseskade. Da har foreldrene dine rett til nok informasjon til å kunne ivareta sitt foreldreansvar for deg.

Om selvskadingen din ikke utgjør noen trussel for livet ditt, trenger altså ikke noen å varsle foreldrene dine.

Dersom en rådgiver, lærer eller helsepersonell blir alvorlig bekymret for deg, plikter de uansett å snakke med deg først, før de snakker med foreldrene dine. Da kan dere sammen bli enige om hva og hvor mye foreldrene dine trenger å vite. De trenger nemlig ikke å vite alt.

Du kan også selv bestemme om du vil bytte fastlege eller psykolog.

Jeg kan anbefale deg å snakke med helsesykepleier, enten på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Der kan du få god hjelp, og eventuelt bistand til å søke mer profesjonell hjelp om du er i behov av det.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no

Besvart: 2.9.2024