Noen ganger liker jeg å være barn, er det unormalt?

I påsken var jeg med en kompis på hytta deres, og vi hadde det veldig fint. Det var ikke beste været, men vi var likevel mye ute. Dette gjorde at uteklærne fort ble våte. Kompisen min og familien var godt forberedt med flere sett, men det hadde ikke jeg tenkt på. Etter litt leting klarte de å finne en vinterdress som kompisen min brukte som reserve på hytta for 3 år siden og som lillebroren nekter å bruke nå siden det er barnslig. Den var litt liten, men jeg er liten for alderen så jeg fikk den på. Det var litt flaut, men det var bedre enn ingenting. Det jeg kjente etter hvert var at jeg likte det. Litt dressen i seg selv, men mest det at jeg var i trekket og snøen med kompisen min og småbrødrene på 11 og 8 år, og jeg var eneste som ikke hadde todelt sett. I tillegg var vi nede i sentrum en dag for å spise der jeg hadde dress og de bare jakke. Det fikk meg til å føle meg liten og barnslig på en god måte. Er dette vanlig, eller er jeg rar?