Har mange filosofiske spørsmål. Folk blir litt irritert på meg for det.

Hei.

Så gøy at du lurer på så mye. Det tenker jeg er helt naturlig og ikke rart i det hele tatt. Det er vanlig at man i løpet av puberteten lurer på filosofiske og eksistensielle spørsmål som en del av det å utvikle seg som menneske.

Jeg synes det høres ut som en god idé at du stiller spørsmålene dine til noen, i stedet for å holde alt inne i deg. Men jeg skjønner også at de rundt deg kan bli lei hvis du bobler over av spørsmål, og du forventer svar fra andre med en gang.

Kanskje du kan lage deg en liste? Da er det lettere for deg å porsjonere ut spørsmålene dine og variere litt hvem du spør.

Har du besteforeldre? Ofte har eldre mennesker litt mer tid, og jeg vil tippe at de gjerne tar en prat med barnebarnet sitt om filosofiske spørsmål. De voksne du bor med vil jo helt sikkert også at du skal dele nysgjerrigheten din med dem. Dere må bare bli enige om når det passer. For store spørsmål krever jo litt tid og tankevirksomhet, og i en hektisk hverdag, så er det ikke sikkert de voksne er motivert for en samtale om det du lurer på der og da. Kanskje du kan snakke med naturfagslæreren din også om noe av det du lurer på?

Det er jo flott at du prøver å finne svar selv ved å google. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forstå svarene du finner, for det er sikkert mange vanskelig ord. Da må du bare være tålmodig og slå opp disse ordene som er vanskelige. Det er ikke så dumt egentlig, for plutselig så får du bruk for dette i en naturfagstime.

Håper du fikk svar på det du lurte på. Ønsker deg alt godt:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no