Hvordan kan jeg takle at jeg har fått en skade?

Hei kjære deg.

Det var veldig leit å høre at du har fått en hjerneskade. Jeg kan godt skjønne at livet blir litt vanskelig nå.

Det kan jo være - og er for de aller fleste - vanskelig å takle at man har fått en skade eller sykdom. Nå vet jeg jo ikke mer om akkurat din skade eller ditt liv. Men kanskje ting er litt annerledes nå? Både mtp helse og hva du kan gjøre? Det kan være ganske vanskelig å takle, og det er ikke så rart.

Man har ofte mange spørsmål, mange tanker, mange bekymringer når noe slikt skjer, særlig den første tiden. For mange blir det lettere å takle etterhvert. Både fordi man får mer info, man vet mer om hva som går an og hvordan det blir, og man venner seg til ting. Kanskje har man også fått tilpassing og hjelp slik at man etterhvert klarer mer enn helt i starten.

Men hvis man må gjennom endringer og kanskje rehabiliseres etter en skade, kan det være ganske tøft. Så jeg tenker at du kan gi deg selv lov til å rett og slett føle det du føler og ha det slik du har det - akkurat nå. Dette kan jo endre seg. Men man kan også akseptere at akkurat nå er det ganske tøft.

Det er helt normalt å ville stenge seg inne, å ikke ville være sosial f eks. Det er mange ulike måter å reagere på - og de aller fleste måter er helt normale. Det kan også variere - slik at noen ganger reagerer en slik, andre ganger (eller i en annen fase/tid) helt motsatt.

I en slik situasjon er det lurt å finne støtte - ikke "gå ut i krigen" (løs en vanskelig situasjon) alene. Alle har med seg sine "soldater" i en krig. Kanskje dine "soldater" kan være venner, familie, fastlege, psykiatrisk sykepleier, helsesykepleier eller psykolog?

Man kan også be fastlegen om å bli henvist til rehabilitering - der er det ofte tverrfarlig samarbeid, slik at f eks både leger, fysioterapeuter, og psykologer (og andre) hjelper en videre. Det varierer veldig hvilke tilbud og steder som fins i de ulike helseregionene. Og så varierer det selvsagt utfra hvilken skade/sykdom man har. Men for mange skader fins det rehabiliteringstilbud. Dette hjelper mange.

På reha treffer man ofte andre som er i lignende situasjon også. Og det hjelper ofte å snakke med andre som forstår bedre hva man er igjennom.

For noen sykdommer fins det pasientforeninger som har såkalt likemannsarbeid, der man kan ringe eller treffe andre med lignende plager. Det hjelper ofte.

Så mitt råd er at du går til fastlegen din. Fortell hvordan du har det, be om hjelp, og be (om det passer for deg) om å bli henvist til rehabilitering, eller om å bli henvist til et tilbud for din skade. Kanskje har f eks sykehuset i din nærhet et slikt tilbud - en gruppe eller en fagperson som kan mer om dette.

Du kan også (og i tillegg) be fastlegen henvise deg til psykolog e.l. Man kan også ta kontakt med psykisk helseteam i sin kommune (det fins ofte info om det på nett, eller du kan ringe kommunen, legesenteret ditt eller helsestasjonen og høre).

Det viktigste er at du får noen å prate med nå! Gjerne en fagperson som kan rehablitering. Jeg tror det vil kunne hjelpe å sette ord på ting, få pratet om den nye livssituasjonen, om bekymringer og sorg osv. Det med kjæresteforhold er noe som også blir behandlet og som man kan ta opp på reha eller med psykolog/lege.

Det gode er at ting ofte blir bedre og går seg til på sikt. Men det er lurt å ha med seg noen - å få hjelp nå i den tøffe situasjonen.

Du spør om alkohol. Det er jo forståelig at man ønsker å "drikke seg bort" fra en situasjon som er vanskelig. Men det er nok ikke så lurt. Nå kjenner jeg ikke til akkurat din hjerneskade. Men alkohol gjør ofte ting mer ustabilt. Og nå er kanskje hjernen og kroppen din "ustabil" (har hatt mye skade og forandring") i seg selv. Og psyken din er kanskje også litt "ustabil" og du føler deg ikke så bra for tiden. Alkohol har en tendens til å fortsterke både fysiske og psykiske plager. Det at du får black outs, er uansett et tegn på at du drikker mer enn du tåler.

Så det er egentlig frarådet å drikke noe særlig når man er syk eller akkurat har blitt skadet - både av fysiske og psykiske årsaker.

Jeg vil råde deg til snakke med fastlegen din om alkohol også, eller uansett om at du sliter med slik situasjonen er. Det kan hende fastlegen kan tilby noe annet (enn alkohol) som gjør at man takler det bedre. Det er f eks ikke uvanlig å få medisiner (antidepressiva e.l.) i en slik situasjon - men det må legen din avgjøre.

Kjære deg - jeg håper at du oppsøker og får hjelp og støtte. Da tror og håper jeg situasjonen din kan bli lettere, og lettere å takle. Alt godt herifra - vi heier på deg!

Vennlig hilsen lege, ung.no