Står du i en krise?
Har du opplevd en krise, eller står midt i en? Les om hvordan kroppen reagerer og få råd til hva du kan gjøre her.
Når noe vanskelig, truende eller belastende skjer – og det blir så stort at vi ikke klare å takle problemene på vanlig måte – snakker vi gjerne om en krise.
I en krise føles det som om vi mister kontrollen. Vi kan bli usikre og få sterke følelser som sorg, angst, sinne eller fortvilelse. Noen føler seg også helt tomme, og vet ikke hva de skal gjøre.
Mange situasjoner kan oppleves som kriser. For eksempel:
- ulykker
- vold og overgrep
- alvorlig sykdom
- dødsfall
- brudd
- naturkatastrofer eller andre alvorlige hendelser i samfunnet
Vi reagerer ulikt på kriser
Ingen reagerer helt likt på kriser, og det er ingenting som er rett eller galt.
Noen føler ikke så mye med en gang, men reagerer sterkere senere.
Andre reagerer kraftig med en gang. Noen ganger kan reaksjonene etter hvert roe seg, eller så kan de holde seg like sterke.
Andre merker ikke så mange reaksjoner i det hele tatt.
Nedenfor kan du lese om noen typiske måter å reagere på i kriser.
Typiske reaksjoner på kriser
Her er noen eksempler på vanlige følelser i en krise:
- Følelse av uvirkelighet: Det er vanskelig å forstå det som har skjedd. Mange kjenner det som om det var på film, eller som de står utenfor og bare er et vitne. Du kan også føle deg nummen og bedøvet. Etter hvert, når du forstår det som har skjedd, kan også andre reaksjoner komme.
- Noen gjenopplever det som hendte i tanker og bilder: Disse kan bli så virkelige at du kan få følelsen av at «nå skjer det igjen».
- Være ukonsentrert og rastløs: Tankene om det som skjedde, kan ta mye oppmerksomhet, slik at du blir ukonsentrert og ikke klarer å gjøre hverdagslige ting på samme måte som før.
- Frykt: Noen blir redde for spesielle steder som forbindes med hendelsen, for mørket eller for å være alene.
- Kroppslige plager: Det kan være skjelving, svette, kvalme, brekninger, svimmelhet, hodepine, hjerteklapp, press i brystet, mageplager, liten matlyst, kraftløshet, spenninger eller smerter i kroppen. Smerter eller andre plager du tidligere har hatt, kan oppleves sterkere.
- Tristhet: Noen kan føle seg veldig triste, og andre kan ha en følelse av «ingenting».
- Mer skvetten: Du kan reagere på plutselige lyder eller bevegelser på en annen måte enn før.
- Utålmodig: Du kan få kortere lunte og bli mer irritert enn ellers.
- Problemer med søvn: Det kan være vanskelig å sovne, søvnen kan være urolig eller at du våkner ofte og/eller tidlig. Det er vanlig å gjenoppleve krisen når du drømmer eller har andre mareritt. Det fører noen ganger til at du kan våkne plutselig og med sterk angst. Du kan lese mer om søvn i denne ung-artikkelen.
- Føle skyld og skam for det som har skjedd: Mange kjenner på dette – uten at det er noen grunn til det.
- Føle at livet er meningsløst: Krisen kan gjøre at du synes det er vanskeligere å finne meningen med livet.
Det er ikke uvanlig at følelsene endrer seg raskt.
10 råd til deg som er i krise
- Tillat deg selv å føle det du føler: Ikke vær redd for å vise følelsene dine, og vær forberedt på at følelsene kan endre seg raskt.
- Snakk med andre om hvordan du har det: Det er bra å dele tanker, følelser og opplevelser – det kan hjelpe deg med å komme gjennom det som er vanskelig.
- Prøv å være litt i fysisk aktivitet: Fysisk aktivitet, særlig i frisk luft, er godt for kroppen og hjernen. Det kan hjelpe deg med å slappe av eller å få tankene over på noe annet.
- Vær forsiktig med å drikke alkohol og koffein i denne perioden: Alkohol kan gjøre det vanskeligere for deg å bearbeide krisen, mens koffein kan gi deg mer uro i kroppen som også kan føre til vanskeligheter med søvn.
- Spis som vanlig og legg deg til vanlig tid: Det hjelper for å få på plass en rytme og gir deg mer energi.
- Sett av tenketid: Hvis du tenker mye på krisen, kan det være lurt å sette av 10-15 minutter hver dag til å tenke på det som plager deg. Hvis du begynner å tenke mye på et annet tidspunkt i løpet av dagen, forsøk å si til deg selv «dette skal jeg ikke tenke på nå».
- Tøm hodet: Det kan være fint å skrive ned det du tenker på – for eksempel i en bok, på PC eller mobilen. Det kan gjøre at du tenker klarere og at du føler deg bedre.
- Det er viktig å komme i gang igjen: Gjør ting som du vet vil hjelpe deg. Forsøk å få vanlig rytme i hverdagen så raskt som mulig. For de fleste er det en fordel å komme i gang med skole eller jobb. Spør om du kan få noe tilrettelegging, slik at det blir lettere for deg å komme tilbake.
- Gjør det du gruer deg til: Det kan hjelpe å oppsøke stedet og/eller mennesker du forbinder med krisen, gjerne sammen med noen du føler deg trygg på. Det kan forebygge at du utvikler sterkere angst senere, eller at du unngår noe for resten av livet.
- Utsett store livsvalg: Det er ikke sikkert du tenker helt klart. Hvis du kan vente med å ta store valg, kan det være lurt å gjøre det. Eksempler på store livsvalg er å flytte, søke ny skole eller jobb eller slå opp med kjæresten.
Hvem kan du snakke med?
Det er lurt å snakke med de rundt deg – kanskje en god venn eller en voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller på Helsestasjon for ungdom.
I tillegg finnes det mange anonyme chattetjenester som du kan chatte med. Du finner en oversikt her. (ung.no).
Det er viktig å ta reaksjonene dine på alvor. Dersom du strever med å finne tilbake til hverdagen etter noen måneder, bør du uansett ta kontakt med noen profesjonelle som kan hjelpe deg med å bearbeide det du har opplevd.
Det kan for eksempel være helsesykepleier på skolen, helsestasjon for unge eller fastlegen din.
