Venninnen min er innlagt for selvmordsforsøk. Hva skjer videre nå?

Så fint at du vil være en god venn for venninnen din! Gode venner er veldig viktige når man har det vanskelig.

Hva som skjer nå, avhenger veldig av nøyaktig hvordan din venninnes situasjon er nå. Så jeg kan ikke si helt sikkert hvordan det blir for akkurat henne nå fremover. Men jeg kan si noe om hva som generelt skjer:

Så lenge en vil ta livet sitt (er suizidal/har selvmordsønke), forblir en innlagt på sykehus. Dette for å hindre at noen begår selvmord. En kan også bli/være innlagt med tvang, hvis en selv ikke ønsker hjelp (men trenger det). Da gjøres dette selvsagt for det beste for den det gjelder - for at en ikke skal skade seg i et desperat, fortvilet øyeblikk/situasjon.

Hva som skjer etter at den helt akutte/plutselige selvmordsfaren er over, avhenger altså av situasjonen. Hvis pasienten er i mye bedre form, og legene ser at selvmordsfaren er over, kan pasienten skrives ut. En får da som regel oppfølging ganske tett, spesielt i starten.

En slik oppfølging kan være at en får raskt time hos psykolog/psykiater, og at en går der ofte. En kan også få oppfølging av psykiatrisk sykepleier, fastlege eller et akuttteam i kommunen. Da er det folk som man enten kan gå til, eller som kommer hjem til en for å snakke og hjelpe.

Så legene på sykehuset vil organisere hjelp for venninnen din etter at hun blir skrevet ut. Ofte blir familien involvert i slik oppfølging.

Hvis venninnen din i tillegg har fysiske skader etter selvmordsforsøket, blir dette også fulgt opp av sykehuset og/eller fastlegen.

Så det er altså legene på sykehuset som organiserer oppfølging og hjelp etter utskrivelsen. Også fastlegen har ansvar når hun er utskrevet. Noen ganger blir barnevernet koblet inn. Ikke for å straffe eller frata noen omsorgen - men for å se om det fins støttetiltak eller andre ting man kan gjøre som kan hjelpe.

Du kan gjerne spørre venninnen din om dette, hva som skjer etterpå. Og så er det opp til henne om og hvor mye hun evt vil fortelle.

Hvis en har overskudd og krefter til det, er det fins å være tilstede som venn når noe sånt skjer. Det er ikke alltid lett å vite hvordan man gjør det. Et tips er bare å være ærlig, og spørre direkte. Spør om venninnen din vil snakke om det, om det er noe hun trenger. Respeter både hvis hun ikke vil prate og hvis hun ønsker å si noe. Du kan også si fra selv om du synes noe blir vanskelig. Og hvis du tenker mye på dette, bør du snakke med foreldre eller helsesøster om dette. Det er fint å støtte venner når de har det vanskelig. Men du som venn skal ikke overta alt, og ikke ha alt ansvaret for noen som har det veldig vanskelig. Det ansvaret skal foreldre og helsevesen ta.

Jeg ønsker dere begge to alt godt videre!

Vennlig hilsen lege, ung.no