Prioriterer kjæresten min venner framfor meg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nås om du er så usikker på hva du skal gjøre. Det er helt forståelig at du kjenner på en undring på hva dette handler om. Dette er en veldig fin refleksjon av deg og viktig å gjøre når du kjenner på denne magefølelsen.

Det å være forelsket og ha kjæreste skal være noe fint, det skal gi håp og støtte både i motgang og medgang, når noe er vondt eller bra. Samtidig kan kjærligheten føre til at du kan bli forvirret av alt som skjer rundt dette. Det er normalt å få mange tanker i hodet og føle at ingenting gir mening når det finnes et hav av meninger om hvordan kjærester bør være mot hverandre. Når man får disse tankene er det normalt at du kan føle deg ensom og kjenne på tvilen om han bryr seg mer om sine venner enn deg.

Det du beskriver er så klart noe som gjør noe med deg. Det at du da kjenner på vanskelige følelser som ensomhet eller tristhet er helt forståelig. Det er ikke en grei følelse og tenke at han prioriterer venner framfor deg, særlig når du beskrev hva du hadde gått igjennom. Det er da du får denne ekle magefølelsen som er så viktig å undersøke nærmere. Er det virkelig slik at han ikke kunne gå fra sine venner for å støtte deg? Prøvde han og se etter løsninger? Du følte på deg at det var unnskyldninger han kom med når han ringte og det kan det jo være. Spørsmålet blir da videre hva du velger å gjøre med dette. Det å snakke sammen og forklare han hvordan dette påvirket deg som person kan være fint. Da snakker du om hvordan dere også skal være kjærester når den ene har det vanskelig. Når er det da viktig at man stiller opp for hverandre? Dette for at du ikke skal kjenne på en tvil neste gang du vil ringe han for støtte.

Som du ser så har dette ført til en tvil og dårlig magefølelse hos deg. Snakk om dette og se videre hvordan dette utvikler seg. Tar han til seg det som sies og viser forståelse, så er det lettere å tilgi det som skjedde. Feile vurderinger kan alle gjøre. Men, viser det seg at han flere ganger velger å være med venner da du tenker at det er naturlig at dere er sammen eller snakker sammen, så må du kanskje vurdere om forholdet er bra nok for deg. Alle mennesker er ulike og klarer man ikke å samråde seg om forholdet så kan flere slike situasjoner skje. Prøv derfor å unngå dette ved dialog.

Jeg vil også foreslå for deg å ta kontakt med helsesykepleier hvis du har det på skolen din, slik at du kan snakke med noen om det du opplever. Det kan bli vanskelig i lengden å tenke på dette alene uten å ha noen å lufte tankene med. Venner kan også være fine å snakke med dette om for å få støtte fra hverandre – kanskje har de egne erfaringer å dele med deg?

Til sist vil jeg bare si at du er tøff som søker råd og hjelp om dette temaet som kan være veldig privat og sårt. Håper også at det gikk bra med din venninne.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.