Spørsmål og svar

Hvordan få kjæresten min til å forstå meg bedre?

Gutt, 20

Hei, har en kjæreste som er veldig sta. Jeg jobbee for begge to og når jeg kommer hjem så mener hun jeg er så sur hele tiden etter jobb fordi jeg spør lm hun kan holde seg for munn når hun hoster (hun er syk) . Jeg har selv blitt dårlig og derfor sier hun at hun ikke trenger å holde for munn når hun hoster over bordet mens jeg spiser. Så blir hun bare sur og mener jeg alltid er så sur. Prøver å være rasjonell med henne og snakke om ting jeg syns irriterrer meg, men hun vil aldri høre og sier hun ikke kan gjøre noe med det. Blitt sliten av sånn oppførsel, hva kan jeg gjøre. Hun sliter ekstremt med angst og hvis hun er sinna så skylder hun på at det er angsten og at hun blir sånn. Hvis jeg sier jeg er sliten etter jobb så sier hun bare at jeg fortsatt må være kjempe gøad og eneegisk, når hun sitter hele dagen hjemme og passee hunden vår pga. angst

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hva du skal gjøre. Det er helt forståelig at du kjenner på en undring på hva dette handler om. Dette er en veldig fin refleksjon av deg og viktig å gjøre når du kjenner på denne magefølelsen. Det er helt forståelig at du reagerer slik du gjør da du beskriver en hverdag som ikke kjennes helt grei ut for deg.

Det å være forelsket og ha kjæreste skal være noe fint, det skal gi håp og støtte både i motgang og medgang, når noe er vondt eller bra. Samtidig kan kjærligheten føre til at du kan bli forvirret av alt som skjer rundt dette. Det er normalt å få mange tanker i hodet og føle at ingenting gir mening når det finnes et hav av meninger om hvordan kjærester bør være mot hverandre. Når man får disse tankene er det normalt at du kan føle deg ensom og kjenne på tvilen om hun egentlig behandler deg slik du vil at en kjæreste skal behandle deg.

Det du beskriver gjør så klart noe med deg. Det at du da kjenner på vanskelige følelser som ensomhet eller tristhet er helt forståelig. Det er ikke en grei følelse ogt tenke at hun ikke ser deg eller viser at hun forstår deg. Hva gjør dette med deg og tenker du at kjærester skal være slik mot hverandre? Hva føler du når du prøver å snakke med henne? Det er da du får denne ekle magefølelsen som er så viktig å undersøke nærmere. Er det virkelig slik at du tenker at det er greit? Prøver hun og se etter løsninger sammen med deg? Du føler kanskje med henne når hun har angst og du kjenner kanskje på en medfølelse over at hun er hjemme om dagene. Men, det at noen har angst betyr ikke at de ikke kan snakke med kjæresten sin om viktige ting. De er like ansvarlig for et forhold som den andre part. Men, det som er viktig er at det vises forståelse begge veiene i et forhold. Det å se hverandre og forstå hverandre. Det er vel kanskje dette du synes er slitsomt? Det å føle at du snakker til noen som ikke tar hensyn til det du tenker og mener er ikke lett uansett om den andre har angst eller ikke.

Spørsmålet blir da videre hva du velger å gjøre med dette. Det å snakke sammen og forklare henne hvordan dette påvirket deg som person, kan være fint. Da snakker du om hvordan dere også skal være kjærester når den ene har det vanskelig. Når er det da viktig at man stiller opp for hverandre? Dette for at du ikke skal kjenne på en tvil neste gang du tenker at det er viktig å få fram det du mener, uten å føle på en dårlig samvittighet.

Som du ser så har dette ført til en tvil og dårlig magefølelse hos deg. Snakk om dette og se videre hvordan dette utvikler seg. Tar hun til seg det som sies og viser forståelse, så er det lettere å gå videre med det som har skjedd. Feile vurderinger kan alle gjøre. Men, viser det seg at hun flere ganger velger å ikke høre på deg når dere snakker sammen, så må du kanskje vurdere om forholdet er bra nok for deg. Alle mennesker er ulike og klarer man ikke å samråde seg om forholdet så kan flere slike situasjoner skje. Prøv derfor å unngå dette ved dialog.

Jeg vil også foreslå for deg å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom, slik at du kan snakke med noen om det du opplever. Det kan bli vanskelig i lengden å tenke på dette alene uten å ha noen å lufte tankene med. Venner kan også være fine å snakke med dette om for å få støtte fra hverandre – kanskje har de egne erfaringer å dele med deg?

Til sist vil jeg bare si at du er tøff som søker råd og hjelp om dette temaet som kan være veldig privat og sårt. Håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 1.12.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål