Jeg føler meg ikke prioritert i forholdet. Hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hva du skal gjøre. Det er helt forståelig at du kjenner på at valget ditt er tøft fordi du er så glad i kjæresten din, men samtidig så er det noe inni deg som kjenner på en tvil på om forholdet dere har er sunt for deg. Dette er en veldig fin refleksjon av deg og viktig å gjøre når du kjenner på denne magefølelsen.

Det å være forelsket og ha kjæreste skal være noe fint, det skal gi håp og støtte både i motgang og medgang, når noe er vondt eller bra. Samtidig kan kjærligheten føre til at du kan bli forvirret av alt som skjer rundt dette. Det er normalt å få mange tanker i hodet og føle at ingenting gir mening når det finnes et hav av meninger om hvordan kjærester bør være mot hverandre. Når man får disse tankene er det normalt at du kan føle deg ensom og kjenne på at det er bare du som opplever dette i et forhold.

Mange ungdommer som opplever at kjæresten flørter med andre eller velger å dra ut på fester der du ikke er invitert, mange har en oppførsel som er helt opp til grensen over hva som kan aksepteres. Da er det jo ikke så rart at du kjenner på vanskelige følelser som ensomhet, tristhet og håpløshet. Som du ser så er dette følelser som er vanskelig å stå i alene.

Å snakke om med den du er mest glad i kan være sårt for deg, du kan også regne med at det kan komme reaksjoner fra kjæresten din hvis du forteller hva du er redd for. Dette er helt normalt og hun vil kanskje til og med prøve å normalisere dette. Gjør hun det så sitter du kanskje igjen med en følelse av at du er for sårbar på dette og det kan være litt skummelt. Det er viktig at du kjenner på om dette er greit, og er det greit så kan du bare la henne fortsette med dette. Mange som har behov for å flørte og la litt av kjærlighetsdøra stå åpen, er gode på å normalisere sin adferd. Men, hvis du prøver å gjøre det samme med andre jenter så vil du kanskje se en annen reaksjon? Det kan jo fortelle deg litt om hva hun tenker om grenser. du skriver jo at hun liker ikke at du er sammen med dine venner- altså hun ser bare sitt eget behov.

Jeg vil foreslå for deg å ta kontakt med helsesykepleier hvis du har det på skolen din, slik at du kan snakke med noen om det du opplever. Det kan bli vanskelig i lengden å tenke på dette alene uten å ha noen å lufte tankene med.

Til sist vil jeg bare si at du er tøff som søker råd og hjelp om dette temaet som kan være veldig privat og sårt. Det å ha en magefølelse kan i mange tilfeller være godt. Kjenne etter på hva du trenger i ditt forhold, er det trygghet så vil du kanskje slite litt med å ha det så utrykt som du har det nå. Skjønner at du er veldig forelsket i henne og glad i henne, men husk at hun gjør deg også fortvilet og frustrert. Det er jo ingen god følelse å ha som kjæreste. Tenk deg derfor godt om før du kanskje må ta en alvorsprat om hva du ønsker deg i et kjæresteforhold.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.