Hvordan foregår en utredning av autisme?

Hei! Utredningen kan være litt forskjellig fra sted til sted, men hvis man følger retningslinjene for utredning av autisme vil det starte med at man gjør en grundig kartlegging av utviklingshistorikk (anamnese), altså en oversikt over hvordan du har utviklet deg fra fødselen av og frem til i dag. Man er opptatt av å kartlegge om det var symptomer på autisme da du var liten, om det er andre problemer som kan forklare vanskene, og hvordan miljøet rundt deg har vært. Dette gjøres vanligvis ved å snakke med både deg og foreldrene dine, ofte hver for seg. Deretter vil de som utreder deg kartlegge symptomene på autisme, men også intervjue deg om andre symptomer på andre psykiske lidelser. Dette gjøres for å finne ut om det er autisme eller noe annet, samt at det ofte er slik at man kan ha flere vansker på en gang (f.eks. både autisme og angst). For å gjøre alt dette lettere kan det hende at du og foreldrene dine må fylle ut kartleggingsskjema i tillegg til at dere snakker om dette i samtaler. Deretter vil man gjøre en del spesielle undersøkelser som kartlegger hvordan du fungerer i sosiale situasjoner og samtaler, men dette gjøres altså på kontoret til utrederen - ikke hjemme hos deg eller på skolen, hvis du skulle bekymre deg for det. Noen gang gjør man også tester som kartlegger kognitive funksjoner - det betyr hvordan du lærer og om du har lærevansker man må ta hensyn til. Det er også vanlig at man undersøkes av en lege for å kartlegge fysisk helse.

Dette høres kanskje overveldende ut, men man bruker jo tid på dette, og i praksis vil du nok oppleve det som at du og foreldrene dine kommer flere ganger til en eller flere utredere og snakker med dem om vanskene dine og bakgrunnen din. Det vil ofte være psykologer, leger og pedagoger du møter i slike utredninger. Hvis du er usikker eller lurer på noe underveis er det veldig viktig at du spør eller får hjelp av noen til å spørre om det du lurer på. Noen ganger er det lett for de som undersøker deg å glemme å informere, eller bruker ord eller måter å snakke på som ikke er så lett å forstå for den som undersøkes. Da vil de som undersøker deg bli glad for at du spør, og du får en bedre opplevelse av utredningen.

Lykke til! Håper dette ga litt oversikt før du skal i gang.

Hilsen psykologen