Hvordan foregår en utredning for autisme?

Hei,

Jeg skjønner at du har mange spørsmål og at dette kanskje kan kjennes litt skummelt. Så flott at psykiatrisk sykepleier har tilbudt seg å skrive et vedlegg som fastlegen kan legge ved henvisningen. Det er som regel veldig nyttig.

Utredningen kan være litt forskjellig fra sted til sted, men hvis man følger retningslinjene for utredning av autisme vil det starte med at man gjør en grundig kartlegging av utviklingshistorikk (anamnese), altså en oversikt over hvordan du har utviklet deg fra fødselen av og frem til i dag. Man er opptatt av å kartlegge om det var symptomer på autisme da du var liten, om det er andre problemer som kan forklare vanskene, og hvordan miljøet rundt deg har vært. Dette gjøres vanligvis ved å snakke med både deg og foreldrene dine. Deretter vil de som utreder deg kartlegge symptomene på autisme, men også intervjue deg om andre symptomer på andre psykiske lidelser. Dette gjøres for å finne ut om det er autisme eller noe annet, samt at det ofte er slik at man kan ha flere vansker på en gang (f.eks. både autisme og angst). For å gjøre alt dette lettere kan det hende at du og foreldrene dine må fylle ut kartleggingsskjema i tillegg til at dere snakker om dette i samtaler. Deretter vil man gjøre en del spesielle undersøkelser som kartlegger hvordan du fungerer i sosiale situasjoner og samtaler. Det er også vanlig at man tar kontakt med lærer på skolen for å få et bilde av fungering der. Ved behov kontaktes også tidligere lærere, men det må foreligge samtykke fra deg. Noen gang gjør man også tester som kartlegger kognitive funksjoner - det betyr hvordan du lærer og om du har lærevansker man må ta hensyn til. Det er også vanlig at man undersøkes av en lege for å kartlegge fysisk helse.

En utredning for autisme tar som regel 12 uker fra første samtalen ved BUO. Noen ganger litt lengre tid. På BUP vil du ha en ansvarlig behandler som vil være den personen som du forholder deg aller mest til. Det kan hende du vil møte andre fagpersoner i løpet av utredning, da vi ofte har behov for å hente kompetanse fra hverandre.

Fordel med diagnose er at man kan få en bedre forståelse av seg selv og det man opplever å streve med. Samtidig som man ofte møter bedre forståelse fra andre rundt og behov for tilrettelegging videre i livet som feks. på skolen, studier og senere i arbeidslivet. Dette kan forebygge sekundære vansker som depresjon og angst.

Du lurer på hvordan du kan fortelle dette til foreldrene dine. Kanskje du kunne invitert de med i en time sammen med psykiatrisk sykepleier på skolen din. På forhånd kan dere lage en plan på hva dere kan si. Noen synes også det er hjelpsomt å skrive ned det de ønsker å fortelle.

Lykke til! Håper dette ga litt oversikt før du skal i gang.

Med vennlig hilsen psykolog