Jeg er henvist til BUP og er redd for første samtalen, hva skal skje?

Jente, 17

Hei, eg føler meg så utrulig fortvilet heile tida i det siste og det er veldig vanskelig. Eg er henvist til BUP og skal utredes for autisme. Det er ca. 1 måned til eg skal dit og eg føler eg bekymrer meg veldig for det og er redd for å snakke med dei sjølv om mamma skal vere med. Av og til så klarer eg bare ikkje å snakke og så får eg panikk og “meltdown” spesielt når eg snakker om ting som er vanskelig for meg. Det har skjedd fleire ganger på time med psykiatrisk sjukepleier og eg er redd for at det skal skje når eg skal snakke med dei på BUP og. I tilleg er eg veldig usikker på korleis utredninga føregår. Kva skal eg gjøre der liksom? Det har skjedd mange endringer i livet mitt det siste året, blant anna pappa som døde og eg begynte på vgs. så det gir jo meining at “vanskene” mine har blitt verre. Men det er veldig fortvilende at eg ikkje får til dei samme tinga som før. Eg tviholder fast i dei høge standarane mine, og eg er kjemperedd for å miste taket, men eg er så utrulig sliten.

Svar

Hei,

Så fint at du skal starte utredning og behandling når du kjenner deg mye fortvila, og har det ekstra vanskelig nå når det har skjedd flere påkjenninger.

Som du sier er det ikke så rart at du har det enda vanskeligere når såpass omveltende og vanskelig ting har skjedd.

Du og familien din vil nok få mer informasjon om hva som skal skje når dere møter behandlerne på BUP, og starter utredningen.

Generelt handler ofte utredning om en blanding av tester, spørreskjema, samtaler og observasjon. Dette tilpasses og er avhengig av hva de finner ut underveis, og hva de og dere lurer på.

Derfor er det ikke helt lett å svare konkret for hvordan det vil foregå for deg, men dette er noe du kan finne ut av og få svar på når du starter hos BUP.

Etter utredning vil de kunne konkludere med diagnose eller ikke, og gi deg videre råd og eventuelt behandling for det som er vanskelig eller utfordrende.

Hos BUP er de vant til at dette er usikkert og vanskelig for mange, og du kommer også dit fordi det er noe som er krevende for deg. Da er det helt greit om det ikke er så lett å starte utredningen, og det gjør nok ikke noe om du skulle ha det vanskelig på første samtalen.

Det du beskriver er egentlig at du er nervøs for å starte noe nytt og ukjent, og det er helt normalt. Du har kanskje ikke lyst til å reagere på noe spesielt vis, eller vise sårbare sider, og det er også helt normalt.

Men så er det kanskje nettopp fordi noe er ekstra vanskelig for deg at du kommer til BUP, og da gjør det ikke noe om det blir vanskelig på de måtene der.

Det kan også være fint å få startet med å snakke om hva du har vært nervøs for, og at du har gruet deg litt til samtalen.

Her til oss beskriver du veldig fint mange ting du kjenner på, tenker på, og lurer på; kanskje det kan være en god ide å ta med det du har skrevet til oss når du skal ha samtale med BUP?

Du kan også bruke tiden frem til timen der på å skrive ned hva du tenker på og føler, og kanskje ta noe av det med deg hvis det kan være nyttig å fortelle om til BUP.

Jeg ønsker deg lykke til.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 5.4.2025