Jeg går til BUP men føler ikke det hjelper, hva skal jeg gjøre?
Gutt, 13
Jeg er diagnosert med alvorlig angst og depresjon, jeg går på bup men jeg føler ikke det hjelper. Jeg vil ha en skikkelig terapeut som jeg får telefon nummeret til og er ung sånn jeg kan snakke med dem hvis noe skjer, men jeg vet ikke hvordan jeg finner en. Jeg klarer ikke og snakke om noe som helst til foreldrene mine selvom de vet om alt. Jeg kan bli gal når som helst og utsette meg selv for livstruende ting og prøve å ta livet av meg selv (dette har skjedd mange ganger) men dette vet ingen om. Jeg vil bli innlagt på psykiatrisk avdeling for å prøve å bli litt bedre i hodet men dette tør jeg heller ikke si ifra om. Jeg går på mirtazapin (Remeron) men jeg føler ikke det gjør noe som helst. Alt dette står i veien for skole, hobbyer og ting jeg elsker å gjøre som gjør at jeg får dårlige karakterer men jeg kan jo ikke noe for det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt.
Svar
Hei,
Så bra at du skriver til oss når du kjenner deg litt alene. Jeg synes også det høres ut som en god ting at du går til BUP.
Når det gjelder terapeuter så er det stort sett sånn at du har faste avtaler med dem, selv om du skulle få en annen enn den du har nå. I tillegg er det veldig vanskelig for de du snakker med nå å hjelpe deg riktig, hvis det er sånn at du skjuler en del informasjon fra dem.
Tror du det ville vært mulig å snakket med dem om det du har skrevet til oss her? Hvis du opplever at BUP ikke hjelper så er det uansett viktig å snakke med dem om det, tenker jeg. Kanskje er det noe med hvordan dere møtes eller hva dere snakker om som ikke er helt presist eller godt nok nå. Kanskje trengs det tilpasninger eller endringer. Men igjen så kan de ikke hjelpe deg med det hvis du ikke forteller dem hva som er galt.
Hvis du ikke helt vet hvordan du skal eller kan si det så vil jeg foreslå å vise dem det du har skrevet her til oss. Da kan du få i gang en samtale.
Det er veldig viktig at du får fortalt om de voldsomme tingene du opplever og de mørke tankene du har tror jeg. Det høres ut som det hadde vært en god ide for deg å ha en kriseplan der det står hva du kan gjøre når du får det vanskelig, og hvem du kan ringe eller snakke med.
Her har du også en liste med hjelpetelefoner du kan ringe eller chatte med hvis du strever.
Noen ganger kan det være fint å huske på at terapi og utredning ikke alltid føles ut som det hjelper der og da, og at det tar litt lang tid. Men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke hjelper, det kan hende det bare er litt vanskelig å kjenne eller se i øyeblikket. Samtidig er det viktig at du får litt hjelp med hva du skal gjøre når følelsene og tankene dine blir overveldende for deg.
Jeg legger også ved noen artikler og håper noe av dette er nyttig for deg. Lykke til videre!
Vennlig hilsen psykolog
ung.no
Besvart: 7.7.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål





