Bekymret for kamerat etter at jeg fant kniv på rommet hans

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Skjønner at du føler at du har havnet i et dilemma der du fant noe på rommet (kniv) som du ble bekymret for og så ønsker du å få vekk den bekymringen gjennom å ikke finne kniven. Du tenker selv på det som "uetisk" men jeg tenker at du ble nok dradd inn i det pga bekymringen og det er ikke neo å gjøre med det nå - forsøk å tilgi deg selv for det å minne deg selv på at du sikkert gjorde det pga omsorg og bekymring.

Når det gjelder å se etter kniven på nytt så tenker jeg at det ikke er så lurt. Det blir uansett en vond hemmelighet du blir bærende på og du vet kanskje ikke hva du skal gjøre med den informasjonen. Det å finne en kniv kan jo bety så mye - kanskje bruker han den og kanskje har han den der "just in case" og kanskje har han glemt hele kniven. Ved å sjekke så sitter du fort med informasjon om at en kniv finnes på rommet men du blir ikke så mye klokere av det.

Det som blir en lurere måte å "sjekke" på er å si til din kamerat at du tenker mye på han og hvordan han har hatt det. Du vet åpenbart allerede at han har sultet og skadet seg. Du kan (hvis du vil) spørre han om han fortsatt driver med dette. Dersom han svarer ja så kan du si at du oppfordrer han til å søke hjelp for det slik at profesjonelle kan hjelpe han med det han bærer på. Han kan få hjelp gjennom helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller fastlegen (sistnevnte må han ha med foreldre på dersom det er snakk om henvisning videre til BUP).

Det er ikke ditt ansvar å hjelpe din kamerat med så alvorlige ting. Det er lurt å spørre hvordan han har det (vise at du bryr deg) og så oppfordre til å ta kontakt med noen som kan hjelpe. Det å lete etter kniven vil nok bare sette deg i en vanskelig posisjon som du allerede har vært i i 6 mnd siden sist du fant kniven så det råder jeg deg til å ikke gjøre.

Ønsker dere begge alt godt!

Med vennlig hilsen psykologen