Spørsmål og svar

Spørsmål om spesialiseringen som lege

Jente, 16

Hei, jeg vet at i USA så er det sånn at de som går på medisin kan søke om hvilke spesialitet de vil inn i etter studiet, og det baseres på karakterer og sånne type ting, men hvordan er det i Norge? NTNU sitt medisinstudiet har jo ikke karakterer engang, så hvordan funker det? Jeg lurte også på hvorfor NTNU har det høyeste snittet for medisin. De er jo ikke akkurat kjent for det medisinske feltet, de har jo ikke verken odontologi eller ernæringsfysiolog. Er det sånn at du ikke kan ta en grad ved siden av medisinstudiet hvis du vil inn i en mer konkurransedyktig spesialitet som dermatologi?

Svar

Skjønner at du lurer, og spennende at du vurderer å bli lege.

Det er et ganske likt system i Norge, hvor du først utdanner deg til den felles 6-årige utdanningen som lege, og deretter begynner du på et løp med spesialisering.

Spesialiseringen tar 6 år etter at du har blitt lege. Den første biten har man turnustjeneste, mens senere begynner man på en spesialitet man har valgt. Denne spesialiteten har man mens man jobber som lege, det er altså ikke en ny studieperiode, men i kombinasjon med jobb og lønn.

Slik vi har forstått det, konkurrerer man om plassene på spesialisering omtrent på samme måte som man konkurrerer om en jobb. Det handler altså ikke bare om karakterer (og spesielt når du ikke får karakterer), men hvor du også leverer CV med arbeidserfaringene dine ved siden av studiet, og skriver et motivasjonsbrev/søknadsbrev om hvorfor du vil ha plassen. Så kampen om spesialisering kan minne om kampen om jobb, hvor noen er mer populære og har mer konkurranse, mens andre kan ha flere ledige plasser. Så er det opp til deg å overbevise arbeidsgiver om at du er et godt valg for plassen.

Grunnen til at det er høyt snitt på medisin på NTNU (og de andre lærestedene) er ikke direkte koblet til kvaliteten på utdanningen eller andre slike parametre - det er direkte koblet til hvor populær utdanningen er, og hvor mange som søker den.

Karaktersnitt kommer av hvor mange ledige plasser et lærested har, hvor mange som søker den, og hvor gode karakterer de som søker har. Dersom utdanningen ikke hadde vært populær og ikke hatt mange søkere, kunne man teknisk sett kommet inn på utdanningen med f.eks 3 i snitt - men det er antall søkere som presser snittet oppover.

Det er nok teknisk sett mulig å ta en grad ved siden av medisinstudiet, men du får bare tilbud av Samordna Opptak om en studieplass av gangen, så det måtte i så fall vært kurs eller kortere utdanninger ved siden av de læresteder som går inn under Samordna Opptak. I tillegg vil det i praksis være mye å lese og gjøre på studiet, så det vanlige er jo å ikke studere mer enn dette. Men det kan være mulig, og det kan også være mulig å finne relevante deltidsjobber som gir deg et fortrinn i konkurransen, det kan være vel så viktig kanskje.

Vi er ikke helt eksperter på alle detaljene, men ta gjerne kontakt med studieveileder ved lærested som tilbyr utdanning i medisin, de kan gi deg mer informasjon om spesialiseringen og andre ting du lurer på!

Lykke til :)

Besvart: 9.7.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål