Tror kanskje jeg har OCD!

Hei,

Tvangslidelse eller OCD er en angstlidelse og kjennetegnes av tvangstanker og/eller tvangshandlinger.

Tvangstanker (obsessions) er uønskede og påtrengende tanker som kommer om og om igjen. Slike tanker skaper ofte stort ubehag og angst. Tankene kommer uten at barnet eller ungdommen klarer å stoppe de. Innholdet i tvangstankene kan variere mye, men den vanligste tvangstanken hos barn og unge er tanker som omhandler bekymring for smitte og bakterier.

Tvangshandlinger (compulsions) er handlinger som blir gjennomført for å redusere ubehaget og angsten som tankene medfører. Man kan tenke på tvangshandlinger som en mestringsstrategi som gjør at angsten blir mindre der og da. Ubehaget blir nemlig større dersom tvangshandlingene ikke fullføres, men på sikt vil slike tvangshandlinger bare være med på å opprettholde og øke vanskene.

Tvangshandlingene blir ofte gjentatt på en ritualisert måte og kan virke rare og uforståelige for andre. De vanligste tvangshandlingene er vasking og sjekking. For eksempel kan et barn med sterk redsel for smitte oppleve sterkt ubehag eller angst ved berøring av andre personer eller ting, noe som fører til han eller hun må vaske hendene sine om og om igjen, selv om barnet vet at det ikke er skittent. Et annet eksempel er er at barnet eller ungdommen sjekker at døren er låst eller at elektriske apparater er skudd av mange ganger etter hverandre,hvis ikke kommer det til skje noe fælt. Hos noen barn er behov for symmetri fremtredende, de må for eksempel rette på bilder, balansere riktig antall gjenstander eller ha spesielle ordensrutiner. Vanligvis opptrer ulike tvangssymptomer samtidig, og temaer og ritualer forandres over tid.

Mange barn og ungdommer opplever i løpet av livet tendenser til tvang. Tvangslignende ritualer er derfor et ledd i normalutviklingen for mange barn. Det er først når ritualene er vedvarende over tid, fører til at barnet unngår steder eller aktiviteter, kommer i konflikt med daglig fungering og barnet bruker mye av tiden sin på dette at det bør utredes nærmere for å se om barnet eller ungdommen kan ha en tvangslidelse (OCD).

Tvangstankene har vi lite kontroll over. De kommer uten at vi kan stoppe de. Men det du har kontroll over er om du velger å gå inn i disse tankene eller ikke. Velger å utføre handlingen for å få slutt på tankene eller ikke. Det kan sammenlignes med en telefon som ringer. Du har ikke kontroll på om telefonen skal ringe eller ikke, men du kan selv velge om du skal svare. Klarer du å la være vil ringingen være forstyrrende en stund, men etter hvert vil personen i andre enden legge på. Dersom du klarer å stå imot å utføre tvangshandlingene vil du etterhvert erfare at det du frykter ikke kommer til å skje. Angsten vil bli mindre og mindre for hver gang. Dette kalles eksponeringsterapi. Det å la være å utføre handling når tankene kommer. I begynnelsen vil dette være veldig vanskelig og stressende og medføre mer angst i en periode. Men dersom du tror på prosessen vil du oppleve fremgang etterhvert og mindre og mindre angst.

Noen opplever som sagt tendenser til tvang i perioder av livet. For noen blir det borte av seg selv uten å komme tilbake. For andre kan det være behov for hjelp. Dersom det du plages mye i hverdagen synes jeg du skal ta kontakt med Helsestasjon for ungdom eller fastlegen din.

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog