Spørsmål og svar

Er det en måte få diagnose på uten å måtte vente veldig lenge?

Jente, 18

Hei! Jeg har lenge slitt med ulike typer angst og har i det siste begynt å innse at jeg også at kanskje har OCD, siden en av vennene mine nevnte at noe av oppførselen min kan minne om det. Jeg har aldri blitt ordentlig diagnostisert, og har spurt fastlegen om psykolog. Hun har sagt at det er veldig vanskelig å få tak i, og at jeg kan prøve å heller snakke med henne, da jeg klarer å leve med det selv om det påvirker livet mitt i mindre grad. Jeg liker godt å snakke med henne, men hun kan ikke diagnostisere meg. Jeg lurer altså på om det er noen måte man kan få diagnose på uten å måtte vente i langt tid på psykolog? Jeg bor forresten i Oslo. Jeg tror jeg hadde fått litt mer ro hvis jeg ble ordentlig diagnostisert i stedet for å måtte gå rundt og lure på hva som kan være årsaken til de mentale utfordringene mine.

Svar

Hei,

Så fint at fastlegen har tilbudt deg samtaler for å se om det kan utgjøre en forskjell for deg. Fastleger kan sette enkelte psykiatriske diagnoser, som feks. mild angst og depresjon. Ved mer alvorlig problematikk vil de henvise videre til spesialisthelsetjenesten for utredning.

Det finnes psykologisk helsehjelp for barn og unge i Oslo kommune. Tilbudet varierer imidlertid noe fra bydel til bydel. Se hva slags tilbud som finnes i din bydel. Her jobber det som regel psykologer. De vil kanskje kunne være enda tydeligere med hva slags type angst du strever med.

Jeg skriver litt om OCD her slik at du kanskje kan bli litt klokere med tanke på det du strever med.

Tvangslidelse eller OCD er en angstlidelse og kjennetegnes av tvangstanker og/eller tvangshandlinger.

Tvangstanker (obsessions) er uønskede og påtrengende tanker som kommer om og om igjen. Slike tanker skaper ofte stort ubehag og angst. Tankene kommer uten at barnet eller ungdommen klarer å stoppe de. Innholdet i tvangstankene kan variere mye, men den vanligste tvangstanken hos barn og unge er tanker som omhandler bekymring for smitte og bakterier.

Tvangshandlinger (compulsions) er handlinger som blir gjennomført for å redusere ubehaget og angsten som tankene medfører. Man kan tenke på tvangshandlinger som en mestringsstrategi som gjør at angsten blir mindre der og da. Ubehaget blir nemlig større dersom tvangshandlingene ikke fullføres, men på sikt vil slike tvangshandlinger bare være med på å opprettholde og øke vanskene.

Tvangshandlingene blir ofte gjentatt på en ritualisert måte og kan virke rare og uforståelige for andre. De vanligste tvangshandlingene er vasking og sjekking. For eksempel kan et barn med sterk redsel for smitte oppleve sterkt ubehag eller angst ved berøring av andre personer eller ting, noe som fører til han eller hun må vaske hendene sine om og om igjen, selv om barnet vet at det ikke er skittent. Et annet eksempel er er at barnet eller ungdommen sjekker at døren er låst eller at elektriske apparater er skudd av mange ganger etter hverandre,hvis ikke kommer det til skje noe fælt. Hos noen barn er behov for symmetri fremtredende, de må for eksempel rette på bilder, balansere riktig antall gjenstander eller ha spesielle ordensrutiner. Vanligvis opptrer ulike tvangssymptomer samtidig, og temaer og ritualer forandres over tid.

Mange barn og ungdommer opplever i løpet av livet tendenser til tvang. Tvangslignende ritualer er derfor et ledd i normalutviklingen for mange barn. Det er først når ritualene er vedvarende over tid, fører til at barnet unngår steder eller aktiviteter, kommer i konflikt med daglig fungering og barnet bruker mye av tiden sin på dette at det bør utredes nærmere for å se om barnet eller ungdommen kan ha en tvangslidelse (OCD).

Tvangstankene har vi lite kontroll over. De kommer uten at vi kan stoppe de. Men det du har kontroll over er om du velger å gå inn i disse tankene eller ikke. Velger å utføre handlingen for å få slutt på tankene eller ikke. Det kan sammenlignes med en telefon som ringer. Du har ikke kontroll på om telefonen skal ringe eller ikke, men du kan selv velge om du skal svare. Klarer du å la være vil ringingen være forstyrrende en stund, men etter hvert vil personen i andre enden legge på. Dersom du klarer å stå imot å utføre tvangshandlingene vil du etterhvert erfare at det du frykter ikke kommer til å skje. Angsten vil bli mindre og mindre for hver gang. Dette kalles eksponeringsterapi. Det å la være å utføre handling når tankene kommer. I begynnelsen vil dette være veldig vanskelig og stressende og medføre mer angst i en periode. Men dersom du tror på prosessen vil du oppleve fremgang etterhvert og mindre og mindre angst.

Jeg sende deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 9.9.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål