Jeg vil ikke bo hos mamma mere. Hun er sur og gretten.

Jente, 15

Jeg vil ikke bo hos mamma mere. Hun er sur, gretten og hører ikke på meg. Hun behandler meg ikke som en person å klager på alt jeg gjør. Hun lager mat hun vet jeg ikke klarer å spise, så blir hun skikkelig sur og kjefter på meg hver gang jeg sier jeg ikke vil ha det. Så jeg spiser ikke middag, å det et ofte. Så hun sier jeg er bortskjemt og har spiseforstyrrelser. Er sykt lei å vil bare bo med pappa. Pappa er en alkoholiker, som prøver å bli bedre. Mamma ringte barnevernet for noen år siden, siden hun mente at pappa ikke kunne ta vare på oss. Så nå får vi ikke bo hos ham. Men jeg er snart 16 år å klarer ikke bo med mamma mere. Og jeg tror pappa er blitt bedre. Hva kan jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du skriver til oss!

Det kan være mange grunner til at foreldre er sure og gretne. Det er vanskelig å spekulere om hvorfor moren din er sånn. Har du snakket med moren din om at du synes det er vanskelig at det er så dårlig stemning? Hadde det vært en god ide om du hadde sagt at du ønsket et bedre forhold til henne?

Det er synd at faren din sliter med alkohol. Han er sikkert en fin fyr men det er er spørsmål om han klarer å gi deg den daglige omsorgen, og ta de beslutningene som er nødvendig at han gjør.

Så lenge du ikke er myndig å kan ta formelle beslutninger påegne vegne så må du ha samtykke fra dine foreldre til å flytte hjemmefra. Det er kun barnevernet som kan flytte deg hjemmefra mot viljen til moren din. Du kan selv ringe barnevernet eller ringe Alarmtelefonen 116 111.

Skulle du tenke at det er verdt et forsøk å snakke med henne så er det hjelp å få. Ved familievernkontoret der dere bor er de eksperter på å hjelpe familier snakke sammen og løser problemer på en bedre måte. Det er gratis og dere kan ringe rett dit for time.

Det kan være godt å snakke med noen for din egen del. Helsesykepleier eller sosiallærer kan være gode å snakke med.

Legger ved noen artikler som vi håper kan hjelpe deg.

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Besvart: 23.1.2022