Spørsmål og svar

Tenker mye på døden og lurer på om det er normalt?

Jente, 18

Hei, jeg tenker altfor ofte på døden for meg selv og familien min. jeg savner de som er døde, og gruer meg til å bli eldre og til familien min blir eldre. jeg hater at ting går over og tar slutt. vanligvis er dette tanker som tar mye plass i kanskje 1-2 uker før det gir seg for 2-3 mnd. nå har de vært verre enn vanlig og vært vedvarende siden januar. dette har aldri skjedd før, og jeg blir litt stresset av det. det ødelegger dagene mine. jeg velger heller å bare bli liggende hjemme for å ikke gå glipp av tid med familien min, og fordi jeg rett og slett ikke klarer å gjøre noe når hodet mitt er sånn. jeg kan ikke snakke med familien min om det fordi de syns sånt er veldig rart og tar det ikke helt seriøst tror jeg. jeg vil heller ikke snakke med helsepsykepleier eller lignende. jeg vil egt bare vite om dette er normalt og vil løse seg selv, eller om dette ikke er normalt i det hele tatt.

Hei,

Så fint du sender oss spørsmål når det er ting du lurer på.

Jeg skjønner at dette opptar mye av tiden din. Det må være veldig slitsomt for deg. Det er ingen som liker tanken på at en selv eller noen av de man er glad i en gang skal dø.

Først av alt vil jeg si at det er helt normalt at man av og til tenker på dette. Selv om det er vondt så er det slik at vi på et eller annet tidspunkt skal dø. Dette er selvfølgelig veldig trist å tenke på, men en del av livet. Det å tenke på dette av og til er imidlertid ikke det samme som å tenke på dette hele tiden. Jeg har derfor skrevet ned noen tips til deg som kanskje kan bidra til å redusere tankekjøret noe.

- Legg merke til tankekjøret. For å motvirke tankekjøret du beskriver kan det hjelpe å bli bevisst på tankene. Legg merke til tankene som kommer, og forsøk å bryte grublingen. Dette kan du gjøre ved å stille deg selv spørsmål som: "er dette nyttig?" eller "kommer jeg fram til det jeg ønsker ved å gruble på disse tingene?" Hvis svaret er nei kan det være lurt å forsøke å bryte grublingen.

- Se tankene utenfra. For å bryte tankekjøret kan det hjelpe å se tankene utenfra. Mange lar seg skremme av tankene sine, og ofte skaper de en indre uro som gjør det vanskelig å slappe av. Da kan det hjelpe å huske på at tanker bare er tanker, og ikke trenger å ha noe med virkeligheten å gjøre. Ved å forsøke å se tankene "utenfra" og heller la dem passere forbi vil dette kunne hjelpe deg med å bryte tankekjøret.

- For å bryte opp i grublingen og tankekjøret kan det også hjelpe å være sammen med andre, gå en tur eller trene. Når vi blir slitne i kroppen dempes også det kroppslige stresset, som igjen kan gi mindre tankekjør.

- Jobb med pusten. Tankene våre påvirker følelsene våre, som igjen påvirker hva vi føler i kroppen. Har vi mye tankekjør kan vi "lure" kroppen til å tenke at vi er i fare, noe som gjør det vanskelig å være rolig og slappe av. I tillegg til å forsøke å jobbe med tankene, kan det derfor være lurt å forsøke å roe ned kroppen via pusten. Ved å puste rolig inn og ut kan vi "lure" kroppen til å tenke at den slapper av, noe som kan også kan hjelpe deg med å dempe tankekjøret.

En god øvelse for å roe ned kroppen er å puste rolig og dypt helt ned i magen. Hold pusten i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du kjenner at kroppen roer seg.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til - Og husk at det kan ta litt tid å dempe stresset og tankekjøret du kjenner på. Det er derfor viktig å gi deg selv tid til å jobbe med dette.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 20.3.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål