Strever med både angst og depresjon

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Det høres ut som du har det veldig vanskelig nå og at det har vart over tid. Det er ikke lett å forutse hvordan ting blir og noen ganger går det verre enn vi hadde sett for oss og andre bedre. Det ser ut som du ble overveldet over hvor vanskelig det faktisk ble med overgangen til ungdomsskolen ++ for din del.

Det høres ut som det ballet på seg med både angst- og depresjonssymptomer. Dessverre så er angst og depresjon «bestevenner» og kommer ofte sammen. Man blir gjerne engtselig av å ha depresjon over lang tid og man blir gjerne deprimert over å ha mye angst over lang tid.

Det høres ut som du ble «stiv i fjeset» og veldig selvbevisst. Det å ha fokuset i stor grad på seg selv forsterker angsten. I slike situasjoner vil det være nyttig å øve seg så godt man kan på å la seg selv være «i fred» og flytte fokuset utover. Altså la de symptomene som kommer komme og så fokusere på hva som skjer rundt heller enn å snevre fokuset inn på hva man selv gjør, sier, hvordan man ser ut, hvor sterke symptomer man har osv. Dette kan være en krevende øvelse men veldig nyttig.

Det er ikke forbausende med antidepressiva på din alder. Det er mange som har god nytte av det. De fleste ønsker selvsagt å klare seg uten men dette går ikke alltid. Det å starte på antidepressiva vil for mange være «er løft» der man blir mindre deprimert men i tillegg så har flere antidepressive medisiner også angstdempende effekt. Altså vinn-vinn.

Husk også på at selv om man starter på antidepressiva så trenger man ikke gå på dette alltid. Det vil for mange være et «løft»/en hjelp i en ekstra krevende periode slik at man får mulighet til å klare å få andre ting/rutiner/aktiviteter på plass i livet. Man kan seponere (trappe ned og eventuelt slutte) på medisiner i samråd med lege når det ligger til rette for dette senere.

Jeg ønsker deg bare det beste og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologspesialist