Kameraten min var drita full i en skog og jeg ble redd og ringte hjem

Gutt, 15

hei ung.no , denne helgen jeg hjemme hos meg og bare chillet og sant, klokken er cirka halv to pa natten sa ringer en kompis meg, denne kompisen har jeg kjent siden barnehagen og vi er beste venner, uansett klokken er cirka halv to pa natten og han ringer meg og er full og har drukket alt for mye og han har aldri drukket for han gar i niende klasse. jeg er veldig bekymret siden har var sa full at han husket ikke det neste dag, og han ligger en plass ute i en skog og jeg har ikke noen anelse hvor han er, han er med to andre kompiser som jeg ikke kjenner, jeg har ikke anelse hvor han er og jeg kjenner ikke de han er med sa jeg er veldig bekymret. sa sier jeg pa telefonen at han ma komme seg hjem, men han er sa borte at han skjonner ikke hva jeg sier sa jeg er veldig redd for han sa jeg ringer pappaen hans og sier hva som har skjedd og jeg angrer siden na er foreldrene hannes veldig sint pa han og han er veldig sint pa meg. og jeg føler meg så skyldig, hva skal jeg si til han?

Svar

Hei,

Uff, det høres ut som en vanskelig situasjon! Du har faktisk vært veldig omsorgsfull og forsøkt å hjelpe vennen din, men sånn ser ikke han det akkurat nå.

Det er absolutt ikke rart at du blir bekymret! Vennen din var full for første gang og ravet rundt i skogen. Han ringte deg og forstod ikke hva du sa og kunne ikke forklare deg hvor han var. Han kunne ha ligget i en grøft i skogen og blitt kald og nedkjølt, eller han kunne ha klatret på noe høyt og falt ned. Det er mange scenarioer der han faktisk kunne blitt skikkelig skadet.

Du gjorde det eneste ansvarlige, som var å ringe foreldrene hans. Foreldrene hans har ansvaret for han og MÅ få vite hvis sønnen på 15 år raver rundt i en skog drita full på natta. Så full som han var så ville foreldrene hans uansett ha sett at han var full når han kom hjem. Det ville han ikke ha klart å skjule.

Hva kan du si til han?

Si det som det er. " Jeg ble skikkelig bekymret for deg da du ringte. Du var så full at du ikke skjønte hva jeg sa, og jeg visste ikke hvor du var. Jeg mente ikke så sladre til foreldrene dine, men jeg ringte dem fordi jeg trodde du var i seriøs fare. Jeg ble redd for at du skulle skade deg skikkelig."

Kanskje han trenger litt tid for å roe seg ned. Det er vondt å få kjeft av foreldrene sine, og han kan legge skylden på deg først. Men innerst inne vet han nok at du bare ville hjelpe.

Hvis han er en ekte venn – og dere har kjent hverandre siden barnehagen – kommer han nok til å forstå det etter hvert.

Du gjorde noe skikkelig modig, som ikke alle hadde turt å gjøre. Det skal du gjøre igjen hvis du tror at noen er i fare. Hver ENESTE gang.

Jeg heier på deg, du er en god venn!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 2.9.2025