Mamma nekter meg å kjøpe et par dyre sko. Jente 13

Hei!

Dette høres ikke ut som et luksusproblem - penger og prioriteringer er et tema som det er viktig at man i en familie finner ut av. Og jeg skjønner godt frustrasjonen din! Det er leit at moren din sier nei til at du kan kjøpe de skoene. Jeg mener det er fint å spare opp penger til en kvalitetsting man ønsker seg og det er fint å unne seg noe man har ønsket seg lenge. Jeg tenker det er bedre (også for klima) å kjøpe en kvalitetsting fremfor masse småting her og der som ganske fort ender opp med å koste den samme summen som det ene kvalitetstingen man ønsket seg i utgangspunktet. Sånn sett syns jeg du har et viktig poeng. Særlig når det er dine egne penger du har jobbet for, som du vil bruke.

Jeg kan tenke meg at moren din sier nei fordi hun syns det er feil å kjøpe så dyre sko til en ungdom som trolig vil endre stil i løpet av de neste årene, og kanskje heller ikke er ferdig utvokst i bena (jeg vet ikke om du er ferdig utvokst i bena ennå?). Kanskje hun sier nei på grunn av det, og ikke fordi hun i utgangspunktet vil nekte deg å bruke penger som er dine.

Foreldre har dessverre rett til å bestemme over barnas pengebruk frem til barna er 15 år. Etter fylte 15 år har barn rett til å bruke egne penger på det de vil. Det er greit å vite til tiden som kommer, og du kan lese mer her om loven som bestemmer dette. Men nå når du er 13 år er det dessverre sånn at foreldrene dine må godkjenne det du kjøper. Så hvis mamma sier nei blir det vanskelig.

Du kan kanskje be pappa snakke med henne? Du kan si at det er viktig for deg at de to som voksne lager felles regler for deg omkring slike ting som har med penger å gjøre. Selv om mamma og pappa tjener forskjellig og har forskjellig verdisyn når det gjelder penger så bør de bli enige om hvilke regler som skal gjelde for deg.

Du kan jo også gjerne vise svaret mitt her til pappa, og eventuelt mamma. Jeg legger i tillegg ved en artikkel under svaret mitt som har mange gode tips til hvordan man snakker med foreldre når det blir uenigheter. Leser du den først og så forsøker deg på en ny diskusjon med mamma, så kanskje hun kan endre mening. Jeg håper du får det til! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no