Jeg har aspergers og er ikke så god sosial, brudd med kjæresten nå!
Gutt, 18
Hei. Jeg ble slått opp med i Mai i år, det knuste meg virkelig helt, hele prosessen etter bruddet brakk meg virkelig og tok meg helt ned til bunnen. Jeg har aspergers og er ikke så god sosial, så har veldig få venner, kanskje til og med ingen, sannheten er at jeg er veldig ensom, det er bare meg. Jeg har ingen å snakke med og ingen å dele ting med. Har prøvd å bli kjent med nye folk men noen som eksen kjenner fikk eksen min til å si at jeg var irriterende og at jeg måtte roe meg ned, for meg med aspergers skjønte ikke jeg det fordi jeg klarer ikke å forstå sånne ting. Nå har eksen min igjen brutt selvtilliten min, og jakten på en ny kjæreste eller venner føles for vanskelig og tung, spesielt når måten jeg oppfører meg på er for gale. Jeg er og ikke særlig kjekk, så tanken på å få seg en ny kjæreste, noe jeg virkelig vil, virker så urealistisk. Hvorfor er jeg sånn jeg er. Jeg er misfornøyd med meg selv, vil være kjekk, normal og en som kan snakke uten at jeg er for mye og den dummingen.
Svar
Hei,
Takk for at du skriver til ung.no.
Det krever mye mot å sette ord på slike følelser, og jeg vil begynne med å si at det du opplever er både vondt og veldig menneskelig. Du er ikke alene i følelsen av ensomhet, utilstrekkelighet eller savnet etter noen å være nær. Det betyr ikke at du er "ødelagt" eller "for mye", det betyr at du er et menneske som trenger kontakt, trygghet og å bli sett for den du er.
Det at noen har kalt deg "irriterende" eller bedt deg "roe deg ned" betyr ikke at det er noe galt med deg. Det betyr bare at de kanskje ikke forstod deg. Mange mennesker – også eksen din – forstår ikke hvordan det er å være deg og de mangler ofte både tålmodighet og innsikt. Det er ikke rettferdig, og det gjør vondt. Men det sier mer om dem enn om deg.
Det viktigste du kan gjøre nå, er ikke å "bli en annen" for å få en kjæreste, men å begynne med deg selv. Å få hjelp til å bygge selvfølelsen, å lære hva som er dine styrker, og hvordan du kan forstå deg selv bedre. Ikke for å "fikse" deg selv, men for å finne ro med den du er.
Det å føle seg helt alene er en av de tyngste følelsene et menneske kan ha. Du har prøvd å bli kjent med nye folk, og det er modig i seg selv. Men det er også vanskelig, spesielt hvis du har blitt avvist eller misforstått. Det er vondt å prøve og så få følelsen av at det ikke fungerer, men det betyr ikke at det aldri vil gjøre det.
Det føles kanskje ut som hele verden er imot deg akkurat nå. At det ikke finnes plass til noen som deg. Men det gjør det. Du trenger ikke gjøre alt på én gang. Akkurat nå, er det helt greit å bare innrømme at du har det vondt. Det er et godt sted å starte.
Anbefaler deg å snakke med noen voksne du stoler på. Det kan være helsesykepleier på skolen/fagfolk på helsestasjon for ungdom/fastlege.
Ønsker deg alt godt. Og håper svaret er noe til hjelp.
Vennlig hilsen
helsesykepleier
Besvart: 14.10.2025
Fikk du svar på det du lurte på?
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål