Jeg tror jeg har autisme, men redd for at jeg tar feil

Jente, 14

Jeg tror kanskje jeg har autisme, men jeg er redd for at jeg har feil og at det bare er problemer jeg har og jeg vil være veldig sikker på at jeg har det før jeg snakker med en voksen. Her er noen symptomer jeg har: -sensetive sanser, misliker: lyd, lukt, lys, og fysisk berøring så utrolig mye. -liker å være alene, finner opp lønger til å ikke kunne komme og lønger til å dra hjem. -dårlig på å kjønne hva folk vil hvis de ikke sier det rett frem -blir stressa av å tekste folk -veldig lavt sosial energi -hater da ting forandrer seg eller da en plan/rutine ikke går som den skal. -liker å samle fakta om ting og kan bruke timer på å søke om en spesiel emne. -syntes det er veldig vannskelig å snakke hvis mye skjer/jeg er sliten -fiklete og greier ikke å sitte stille. Gynger og rister ofte på henda da jeg er alene -gruer meg ofte over ting som å gå på skolen eller til en venn. Hvis dere tror at jeg burde snakke til en voksen om dette, hvordan kan jeg bygge om mot til å si det.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss.

Jeg ser du har tenkt nøye gjennom hvordan du har det og hva du opplever som utfordrende i hverdagen din.

Det er imidlertid svært vanskelig for meg å si om det du beskriver kan være autisme eller ikke. Grunnen til det er at mange tilstander/diagnoser har overlappende symptomer som gjør at en veldig viktig del av utredningen handler om å utelukke at andre vansker/tilstander.

Når man opplever at man har det vanskelig og har hatt det over tid så blir det viktig å ta kontakt med noen som kan finne mer ut av årsaken til at du har det på denne måten slik at du får riktig hjelp til å få det bedre.

Basert på det du skriver tenker jeg at det er viktig at du tar kontakt med fastlegen din. Fortell hvordan du har det, hvor lenge du har hatt det det på den måten og hvordan det påvirker hverdagen din. Du kan gjerne vise fastlegen din det du har skrevet her og svaret mitt. Noen synes at det kan være hjelpsomt. Fastlegen vil da vurdere behovet ditt videre og mulig henvisning til BUP for utredning. Siden du er under 16 år må foreldrene dine samtykke til en slik henvisning og vi er opptatt av at de er en del av utredningen. Snakk med foreldrene dine før du tar kontakt med fastlegen slik at de forstår litt mer av situasjonen din. Dersom det er vanskelig å ta opp dette ansikt-til-ansikt så kan det være hjelpsomt å skrive det ned som et brev, i en sms eller mail. Evt. kan du vise de dialogen mellom oss.

Jeg håper du finner mer ut av det du strever med og at du får den hjelpen du trenger.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 5.11.2023