Var det et overgrep som skjedde da jeg var barn?

Jente, 15

Dette er lenge siden og vi har mistet kontakt, men jeg trenger å vite. Jeg og en annen jente på lik alder (ca 3-4 klasse) var bare venner. Etter hvert ville hun leke at vi hadde sex, noe som ikke gikk 100% pga at begge var jenter. Hun kledde av seg og ba meg om å gjøre det også, noe jeg gjorde av nysgjerrighet, (til å starte med). Hun tok på meg overalt der hun ville og lekte sex. Vi lå begge nakne under dyna, dette skjedde mange ganger og etterhvert hver eneste gang vi møttes. Jeg begynte å si nei, fordi det gjorde vondt og jeg ikke ville. Hun brydde seg ikke og tvang meg til å bli med. Siden jeg ikke forsto hva som skjedde tenkte jeg ikke så mye over det, men i ettertid får jeg mange spørsmål; var det overgrep? Hva skulle jeg gjort? Skal jeg gjøre noe med det nå? Dette har påvirket meg i ettertid, så jeg synes det er vanskelig og flaut å fortelle til foreldrene mine, for hva om det ikke er overgrep, men bare tankene mine.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er ikke uvanlig at barn er nysgjerrige og eksperimenterer med sin egen og andres kropper. En kan få lyst til å se hvordan andre kropper ser ut nakne og få lyst til å ta på og leke sex. For noen er dette bare en uskyldig lek, for andre kan det bli for voldsomt og ligne litt for mye på hvordan voksne har sex.

Selv om det er vanlig at barn eksperimenterer og er nysgjerrige, skal det likevel bare skje om en vil være med på det. Blir en presset, overtalt eller tvunget til å være med på noe en ikke vil, vil det for de aller fleste bli en vond opplevelse og det kan være et overgrep.

Det er ikke lett å protestere og reagere når en er barn og det skjer noe vondt. Da kan en lett bli med på det som skjer selv om en egentlig ikke vil det. Og når en blir med på noe uten å protestere, kan en få tanker om at det er ens egen skyld at det skjedde. Da er det fint å tenke at det ikke er lett å si ifra og protestere når en er et barn.

Har en opplevd noe vondt som barn og en kjenner det plager en, er det både fint og viktig å snakke med noen om det som skjedde. På den måten kan en bli tryggere på hva det faktisk var som skjedde og få hjelp til å bearbeide det.

Vil du ikke snakke med foreldrene dine, kan du snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom når sommeren er over. Det er også fint å snakke eller chatte med ulike hjelpetjenester – jeg legger inn noen lenker under svaret her.

Du har ikke gjort noe galt og du gjør ingenting galt om du forteller noen om det som skjedde deg som barn.

Håper svaret var til hjelp for deg!

Hilsen Sexologisk rådgiver - NACS i samarbeid med ung.no

Besvart: 19.7.2024