Hva er «en bindende avtale»?

Jente, 20

Hei, jeg har vært sammen med kjæresten min i 2 år. Flere ganger har jeg opplevd at vi har gjort tydelige avtaler om ting, og at han bryter dem. Da vi skulle planlegge sommerferien i fjor f eks kom jeg med et forslag til en liten sykkeltur med telt i nærheten av her vi bor, og han sa «Ja! Det kan vi». Men hele sommeren utsatte han det og sa «ikke nå», helt til han plutselig sa «NÅ!?! Nå skal jeg studere». Vi har kranglet masse om dette, og det er ikke første gang han lurer meg til å tro at vi skal noe, og så utsetter han det til det ikke går lenger. Han sier at da han svarte «Ja, det kan vi» mente han «Det KAN vi», ikke at det var en avtale, men han har ikke sagt noe om det alle gangene jeg foreslo at vi skulle dra. Han sier også ofte «at han ikke lovte det» når han bryter avtaler, men når er det voksne folk sier «jeg lover» når man avtaler ting? Hva er «en bindende avtale»? Må jeg leve med at han er upålitelig? Det virker sånn..

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver handler egentlig ikke om “bindende avtaler” i juridisk forstand, men om hvordan dere forstår og bruker avtaler i hverdagen.

I et forhold er en avtale vanligvis noe begge faktisk kan stole på at blir gjennomført, selv om det ikke er skrevet ned eller formelt. Når noen sier “ja, det kan vi” kan det i praksis bety to ting: enten et reelt ja til en plan, eller bare at noe er mulig en gang i fremtiden. Problemet hos dere er at dere tydelig legger ulik betydning i det samme svaret.

Det er forståelig at du blir frustrert. Når du foreslår noe, får et “ja”, og så skjer det ikke uten en tydelig avklaring, så skaper det forventning hos deg som ikke blir fulgt opp. Over tid føles det som å bli lovet noe som aldri skjer, selv om han teknisk sett prøver å fraskrive seg ordet “løfte”.

Samtidig er det også viktig å se at han ikke tar eierskap til hvordan dette påvirker deg. Når han stadig sier “jeg lovet aldri”, uten å anerkjenne at han faktisk ga deg grunn til å tro at dere hadde en plan, så blir det et tillitsproblem, ikke bare et språkproblem.

En “bindende avtale” i hverdagen bør egentlig være noe som er tydelig nok til at begge kan planlegge etter det. Hvis det ikke er det, er det ikke en avtale i praksis, bare en idé. Og det er der dere krasjer nå.

Du trenger ikke “leve med” at han er upålitelig, men du må forholde deg til hvordan han faktisk fungerer per nå, ikke hvordan du ønsker at det skal være. Hvis mønsteret gjentar seg, handler det mindre om enkelthendelser og mer om en kommunikasjonsstil som ikke gir deg trygghet.

Det mest avgjørende her er ikke om han sier “jeg lover”, men om han klarer å være tydelig nok til at du slipper å gjette. Hvis det ikke skjer, vil du fortsette å oppleve det samme mønsteret igjen og igjen.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 17.4.2026