Jeg føler anoreksien er blitt en del av identiteten min.

Hei.

Det er leit å lese at du har strevd med spiseforstyrrelse over flere år. Jeg forstår at du er lei av sykdommen og hvordan den ødelegger for deg. Heldigvis er det mulig å bli helt frisk fra denne spiseforstyrrelse.

Selv om du har strevd lenge så er du mye mer enn spiseforstyrrelsen. Mange som har vært syk lenge uavhengig av hvilken sykdom kan kjenne seg igjen i at de ikke vet hvem de er uten sykdommen. Det skjer mye endringer i alle når de går igjennom ungdomstiden så heldigvis er du ikke alene om å finne ut hvem du er og hvordan du vil ha det fremover.

Det kan hjelpe å lage en tidslinje frem i tid. Du kan lage en ett år frem i tid og fem år frem i tid. Sett opp hvordan du ønsker at livet skal se ut når du er 20 år. Hvor vil du bo? Hva vil du eventuelt studere eller jobbe med?

Om ett år er du 16 år. Har du begynt på videregående skole? Hvordan ønsker du at ting skal se ut for deg da? Har du en hobby? Hva skulle du ønske at du gjør i sommerferien neste år?

Det kan hjelpe å begynne å drømme litt om fremtiden og se for seg et liv uten spiseforstyrrelse.

Når du kommer ut av sykehuset vil du få mer energi og da også mer lyst til å oppdage og gjøre andre ting. Inne på et sykehus kan det være vanskelig å finne ut hva man egentlig vil og hvem man egentlig er.

Noen ganger kan tankene om hvem vi er ødelegge for oss. Vi vil utvikle oss gjennom hele livet, det vil også du. Det vi opplever vil påvirke oss og forme oss. Fremover skal du møte nye mennesker på skole og gjennom jobb. Kanskje kan du finne noen nye interesser som skal være med på å forme deg fremover. Du vil også få hjelp til å gå fremover av bup.

Det at du har vært syk vil være en del av livet ditt, men det trenger ikke ta stor plass når du fyller livet med nye ting. Jeg legger ved en filmserie som heter Operasjon selvfølelse. Kanskje kan den være til hjelp.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser