Mamma og jeg krangler og vi har flyttet vekk fra vennene mine.

Hei!

Når jeg leser det du skriver så skjønner jeg godt at det er vanskelig for deg. Mamma tok ikke hensyn til hva du trengte før hun tok avgjørelsen om at dere skulle flytte. Selv om bestemmer, så skal hun lytte til dine ønsker før hun tar avgjørelser som også påvirker deg. Det gjorde hun ikke i den situasjonen du forteller om her.

Når du beskriver hvor krevende det var hjemme med mamma og hvor viktige vennene dine var for deg, så er det veldig forståelig at du nå har det vondt og at situasjonen du er i på det nye hjemstedet påvirker psyken din. Slik jeg forstår det, handler det vanskelige om familieproblemer, om savn og ensomhet. Dette er store temaer som betyr mye i et liv. Jeg tenker derfor at du reagerer normalt nå, på en stor belastning i livet.

Jeg er enig med deg i at det kunne vært godt for deg å få flytte tilbake til der du bodde før. Jeg vil anbefale deg å sjekke ut om det er mulig. Du er 17 år gammel og det er ikke lenge til du er myndig og uansett kan bestemme selv hvor du vil bo. Du går på videregående nå vil jeg tro? Mange ungdommer på din alder bor alene i hele eller deler av tiden på videregående. Du kan lese mer her om det å flytte hjemmefra før man er 18 år og se om du kan bruke noen av tipsene der til å starte en plan.

Kanskje passer det bra å flytte nå til sommeren, slik at du får startet på neste skoleår på en videregående sammen med vennene dine fra der du bodde før? Selv om man allerede har søkt plass et sted så kan mye gjøres om på, særlig når begrunnelsen er et behov for å komme vekk fra en vanskelig livssituasjon. Du kan starte med å prate med rådgiveren på den skolen du nå går på for å få en oversikt. Fortell om hvordan du har det hjemme og hva du ønsker videre for å få det bedre. Så kan dere sammen se på muligheter. Dere kan også sammen ta en prat med moren din når du er klar for det.

Så, hvor skal du bo? Dersom noen av vennene dine har familier som du er trygg på og kjenner godt, så kan det kanskje gå an at du får bo/leie deg inn hos noen av dem? Eller har du øvrig familie utenom mamma, som bor i nærheten av ditt gamle hjemsted? Der kunne du også vurdert å bo. Det kan i alle fall være fint at første gang man flytter bor man hos noen man kjenner, fremfor å starte ut helt alene i en hybel/leilighet. Kanskje syns moren din også det høres tryggere ut sånn? Men du må jo kjenne etter hva som kunne passet best for deg.

Og så må jo moren din akseptere dette. Hun har det siste ordet i saken, og hun bestemmer, helt frem til du er 18 år. Så du må jo få snakket med henne og få hennes aksept. Når du skal begrunne ditt ønske så trenger du ikke fokusere mest på det at dere to krangler, du kan heller fokusere på hvor mye du savner venner og at du er ensom der du er nå.

Hvis du har undersøkt litt på forhånd hvordan du kan ordne deg (med bolig, skole, osv) så kan det hende at hun lettere går med på det for da ser hun at du er ansvarlig og at du har tenkt litt rundt dette. Og selv om du flytter så vil det fortsatt være moren din som har omsorgen og ansvaret for deg og for at du har alt du trenger.

Nå vet jeg ikke hvor lang avstand det er mellom de to stedene men hvis det ikke er alt for langt, kan dere jo legge en plan for hvordan dere to skal fortsette å ha kontakt i hverdagen selv om du bor et annet sted. Hun er jo fortsatt moren din og dere skal ha en relasjon.

Jeg håper moren din vil forstå deg og støtte deg i at du kan flytte tilbake der du hadde det så bra. Det er jo bare du som skal leve ditt liv videre, og da er det viktig nå, at moren din hjelper deg så det kan bli best mulig for deg fremover.

Du kan få mange gode tips her i denne artikkelen, til hvordan du kan legge opp samtalen med moren din sånn at det er størst mulighet for at dere forstår hverandre og ikke bare krangler mer. Jeg legger også ved flere artikler under svaret mitt som har tips til hvordan du kan gå frem om du vil flytte.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no