Får hjelp av kommunen og føler ikke primærkontakten bryr seg om meg lengre

Hei du!

Så fint at du tar kontakt når det er noe som plager deg.

Jeg får inntrykket av at du har det ganske vanskelig (nå) og at dette preget denne telefonsamtalen. Det høres ut som at dette med at hun svarte "ja" når du trodde hun skulle svare noe annet tok ganske mye plass. Det er viktig å huske på at dette kan ha betydd ingenting eller det kan være en misforståelse. Kanskje hørte hun ikke akkurat hva du sa og svarte på noe hun trodde du sa. Ellers kan det hende at hun ikke visste at du på dette tidspunktet trengte å bli mer trygget på at hun faktisk ønsket å snakke med deg og at hun kanskje tok det som en selvfølge at du tenkte at det ville hun - for det var jo hun som ringte.

Det som blir viktig (i forlengelse av det jeg skriver over) er å huske på de tingene som var positive også. Det høres ut som at du nå trekker ut de tingene du opplevde negativt og da får dette mye fokus. Det høres ut som at dette er en person du egentlig er glad i og har en god relasjon til. Dette er positivt. Det var også hun som ringte for å snakke med deg. Det stemmer nok ikke at hun ikke bryr seg om deg. Det høres ut som at dette kommer fra at du ikke har det så bra og at du har gått inn i en detalj fra samtalen og blåst den litt ut av proporsjoner - altså at det fikk mer plass enn det kanskje strengt tatt burde. Slik kan det bli spesielt når vi har det vanskelig.

Det høres ikke bra ut at du vil dø etter samtalen. Samtalen har med andre ord vekket veldig mye i deg. Kanskje trenger du å snakke litt med primærkontakten din (eller noen andre du stoler på) om hvor tungt du har det akkurat nå. Det kan være godt å få andres innspill og støtte når vi har det som tyngst. Dersom du klarer det kan du også fortelle om episoden du tenker på til primærkontakten din slik at dere får snakket ut om dette.

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen